Det nimanns rapkollektivet Wu-Tang Clan fra Staten Island, New York ga ut sitt første album Enter the Wu-Tang i 1993. Det er altså gått 20 år siden begynnelsen, og det var lite som tydet på at det var veteraner som sto på Sjøsiden i Middelalderparken på årets første festivaldag, bortsett fra den tryggheten og integriteten som ble formidlet fra scenen.
Konserten som helhet hadde en gradvis oppbygning, og dramaturgien til sceneshowet underbygget dette. ”Dojo-master” RZA kom ut på scenen først, til vill jubel, selvfølgelig, og med en jevn strøm av medlemmer ut på scenen etter ham. Det var flere høydepunkter, men låtene fra storebror GZAs Liquid Swords var, ikke overraskende, høyt oppe på den listen. Særlig låta 4th Chamber resulterte i nokså ville tilstander, spesielt da de oppfordret publikum til å slå publikummet de hadde hatt i Russland. Det var lignende jubel også da svisken Gravel Pit ble spilt.
Den over en time lange konserten bød på mye show. Method Man sto for mesteparten av dette og vet hvordan man lager liv, men han ble nok i overkant klovnete i enkelte perioder. Han fremstår heller ikke med den samme tyngden som for eksempel Ghostface, men det så definitivt ikke ut til at fansen opplevde det slik, og han var nok den i kollektivet som fikk mest respons blant publikummerne – noe som kanskje også har bakgrunn i at han muligens er soloartisten med størst kommersiell suksess i Norge. Ellers var det periodevis litt dårlig lyd, noe spesielt stakkars Inspactah Deck fikk merke som slet med feedback og lav lyd fra mikrofonen, noe som førte til at han ikke nådde helt frem.
Underholdningsverdien til Wu-Tang Clans øyakonsert var upåklagelig. Nesten samtlige publikummere som hoppet og viste Wu-Tang-tegn med hendene var bevis på dette. Man kan dog ikke omtale konserten som noen musikalsk triumf, selv om alt er på plass – konsertopplevelsen hadde nok fått en annen musikalsk dimensjon med et backingband. Det er få artister som kunne slått an ved å bruke backingspor med rap på toppen i 2013, og det er det en grunn til. Når det er sagt, er det viktig å påpeke at versene sitter som de skal, de gjør ingenting feil og de når lydmessige klimaks.
Wu-Tang Clan blir ofte sett på som historiens viktigste rapkollektiv, mye fordi de har oppfostret flere av USAs viktigste hiphopartister. Konserten på Øyafestivalen fungerte som en slags maktdemonstrasjon og viste litt av den storheten de ofte blir tilskrevet. Jeg tror det var få festivalgjengere som gikk skuffet fra denne konserten.
Foto: Ruben Kvamme
