Øya 2013: Local Natives
Velfungerende hipsterindie
Jeg så Local Natives på Øya i 2010 og var ikke videre begeistret. Det hele var litt tamt og uengasjerende, og låtene føltes mest som bleke kopier av låtene på albumet. Siden den gang har bandet fra Silver Lake, Los Angeles gitt ut et album til, blitt redusert med ett bandmedlem og turnert en hel del.
Heldigvis er det et annet Local Natives på øyascenen denne gang. En sympatisk fremtoning og en musikalsk blanding av sommergrooves, afropop-inspirerte gitarriff, psykadelia-folk og indiepop spiller de for oss, og det er i det hele tatt ganske hyggelig å stå og høre på dem i lett regn foran Enga. De spiller både låter fra debutalbumet Gorilla Manor og 2013-albumet Hummingbird. De nye låtene fremstår mer energiske og fungerer hakket bedre enn de gamle. Airplanes fra førstealbumet er riktig nok et unntak og skiller seg ut som et av konsertens høydepunkt.
Når amerikanerne deretter, i god stim, forteller at de skal spille en Talking Heads-cover, kan det nesten ikke bli bedre. Fallhøyden er derfor også stor, og versjonen deres av låta Warning Sign fra albumet More Songs Abour Buildings and Food er dessverre litt i svakeste laget. Harmoniene deres passer ikke helt til den låten, og den blir heller en skuffelse enn den positive overraskelsen den opplevdes som med en gang.
På sedvanlig vis bytter Taylor Rice og Kelcey Ayer gjennom hele settet på å synge, og dette gir konsertopplevelsen en god balanse og dynamikk.
Kort oppsummert er Local Natives på Øyafestivalen i 2013 veldig mye bedre enn de var i 2010, til tross for litt varierende kvalitet.
Foto: Ihne Pedersen
FLERE KONSERTER
Il Mago Del Gelato på by:Larm
Funky saksofon og danseskoene på.
Crack Cloud på by:Larm
Tekniske problemer, men uten tvil et spennende navn å følge med på.
Still House Plants på by:Larm
Dykker dypt ned i undergrunnen, hvor ikke alle orker eller tør å slå følge. >>