Stjerneskuddet James Blake har anmeldere av banen med sin elektronika blandet med alt fra soul og RnB til dubstep. I utgangspunktet ville man nok tenke at Blake først og fremst var en albumartist med sin til dels stille og innadvendte stil, men på Engascenen fredag ettermiddag fikk han fin hjelp av et liveband som hjalp å bringe musikken ut fra scena og til publikum.

Jubelen var enorm fra de mange fremmøtte da Blake tuslet ut på scenen og satte seg bak tangentene, uten noe mer om og men. Stemningen holdt seg oppe i en god del låter, men den nevnte innadvendte stilen motarbeidet Blake mer enn den gagnet han; i en klubb eller liten arena ville den bidratt til en intim og koselig konsert, men i solsteken på festivalens hovedscene ble musikken heller vakker bakgrunnsstøy for de mange feststemte menneskene som brukte tiden på å prate med hverandre.

picture

Dersom man hørte på musikken fikk man likevel høre fin elektronika med Blakes skjøre soulvokal som lekte på toppen av uventede rytmer, basslinjer og melodier. Dessverre ble det i lengden litt monotont og stillesittende, og Blake klarte ikke helt å holde på hverken konsentrasjonen eller kontakten med publikum.

Muligens hadde det vært bedre med en slik konsert på en mindre scene og/eller senere på kvelden, for det var en fin konsert som fløt fra scenen men som likevel ikke helt nådde publikum.