Hvor høy kvalitet det er på selve 3D-showet, kan diskuteres. Når de spiller Tour de France, med tilhørende Tour de France-3D-show, er det velfungerende, og skyskraperne under Metropolis står kanskje for det aller mest effektfulle rent visuelt. Sistnevnte låt er kanskje også konsertens høydepunkt. Men flere og flere tar av brillene etter hvert, for i perioder er effekten av dem dessverre ganske minimal.
Kun ett av de opprinnelige bandmedlemmene er med i bandet den dag i dag, og mange er kritiske til måten Ralf Hutter styrer bandet på. Det foregår for øvrig en nokså opphetet diskusjon for tiden om hvorvidt dette bandet i det hele tatt kan regnes som Kraftwerk eller ikke.
Alle de sentrale låtene deres blir spilt, og det er en upåklagelig stemning blant publikum. På scenen står fire menn diskret bak Jeopardy!-lignende podium med den gigantiske skjermen med 3D-show bak seg. Deres tilstedeværelse fungerer mest som et estetisk element til showet bak, og det er omtrent først når de går av scenen en og en og mottar applaus, at de oppleves som noe annet enn akkurat det.
Når jeg glemmer det fascinerende synet det er med alle disse 3D-brillene i Middelalderparken, tar jeg meg selv i å tenke at jeg nesten like gjerne kunne vært hjemme og hørt låtene på Spotify mens jeg ser et 3D-show på TV-en. Det er selvfølgelig en liten overdrivelse, men dog. Kraftwerk var en minneverdig opplevelse, men kanskje like mye på grunn av ytre omgivelser som selve konserten og showet.
Foto: Steffen Rikenberg
