All Time Low spilte en (nesten) utsolgt konsert på Sentrum Scene onsdag 19. februar. Halvannen time med fengende pop-punk, endel allsang-øyeblikk, noen lange blikk til jentene på første rad og en rekke hits. Bandet var forfriskende opplagte og startet det hele med storslåtte Do You Want Me (Dead?) fra Dirty Work, som oppfordret til allsang helt fra starten av. De fortsatte med en av de sterkeste låtene fra deres nyeste album So Long Soldier. En selvbiografisk låt om veien fra gutterommet med drømmer om noe stort, til et liv som rockestjerner, noe vokalist Alex Gaskarth kunne fortelle da Musikknyheter snakket med han før konserten.

Det første en legger merke til er at bandet høres mye råere ut live enn de gjør på plate, der det fort kan bli litt for overprodusert og glatt for mange. Når lyden denne kvelden på Sentrum Scene også er glitrende, så lover det godt for en flott konsert. Allerede i løpet av de to første låtene må scenearbeiderne rydde scenen for dusinvis av behåer som er kastet fra publikum opp på scenen, noen får plass på mikrofonstativet. Det er tydelig at publikum vet hvordan man skal oppføre seg på All Time Low konsert. Bandet fortsetter å pøse ut hits, og en del halvgrove vitser, som det rimelig unge publikumet responderer bra på. Bandet må jobbe ganske hardt for å få den responsen og energien de trenger for at det hele skal ta helt av, noe det egentlig aldri gjør denne kvelden. Bandet drar opp de flere hits av hatten som Stella, Lost In Stereo og Weightless ganske tidlig i konserten, og det er kanskje akkurat hits All Time Low kan best, noe allsangen og responsen fra publikum bekrefter.

picture

Midtveis får vi en liten akustisk avdeling med blant annet allsangfavoritten Remembering Sunday som får jentene foran til å virkelig hyle og synge av full hals. Denne delen gir konserten en fin dynamikk, før de starter å ”jobbe” igjen, med flere hits, og noen gamle favoritter. De bruker klassiske triks fra boka, som å få noen opp av publikum for å synge sammen med dem på Time Bomb, det funker greit nok. Bandet fortsetter ”jobbe”, publikum hyler når det skal hyles, gir respons når bandet spør og synger gladelig med når det dukker opp nye hits.

I encoren, drar de opp The Reckless and the Brave og Love Like War fra den etter hvert fyldige sekken med hits før de avslutter med kanskje deres største hit Dear Maria, Count Me In, en svært fengende pop-punk anthem.

All Time Low jobbet hardt og ga kidsa det kidsa ville ha. Fengende pop-punk, noen grove vitser, en del blikk-kontakt og en rekke hits. Det ble til slutt en borteseier og hundrevis av tenåringsjenter og noen andre kunne gå fornøyde hjem.
Nå drar ærlige og hardtarbeidende All Time Low videre rundt i Europa, før de igjen går i studio for å spille inn flere hits, det er tross alt det de kan best!