Med låter som Flasketuten peker på, Gjennom en kam og nydelige Stødig på et vis fikk vi en liten smakebit på hva som bor i denne unge og svært så lovende artisten. I følge ham selv var låtene filosofiske tanker om livet etter døden – og livet FØR døden, og med lun humor både i og mellom låtene var det få som ikke lot seg fenge den altfor korte halvtimen konserten holdt på.

I en tidsalder hvor visesangen er sørgelig under-representert blant all overdådig moderne musikk, er Sigurd Julius et friskt pust som minner oss på – ikke bare enklere tider – men hvor ukomplisert og vakkert det helt nedtonede og ettertenksomme faktisk kan være. En lekse mange kunne lære mye av, i en bransje hvor hovedbudskapet ofte drukner i effekter, lyder og triks.
