De beskriver seg selv som apokalyptisk dødsrock, og de har en overraskende umiskjennelig 80-tallsvibe. Både vokalen og basslinjene sender tankene til band som Sisters of Mercy og Joy Division. Låttitlene er også i tråd med en slags gloom/gothic-tradisjon, ta åpningslåta og latterlig fengende Death Reflects Us for eksempel.
Publikummet på stappfulle Mono(dette skulle vært på Rockefeller!) har samlet seg rundt den lille scenen, og lar seg fort engasjere av dødsrockerne. Låtene er varierte og herlig dynamiske. Det strekker seg fra usaklig fengende partier som kan hevdes å være svært så dansbare, til seige og åpne tromme- og bassdrivende lufteturer, med den alltid klare og distinkte klangfulle barytonstemmen til Kvhost i førersetet. Vokalisten lever seg fint inn i rollen som budbringer av de dystre og apokalyptiske tekstene, uten at hans opptreden blir for manisk.
Lyden er litt ullen innimellom, den bærer preg av kort changeover og lånt backline, så det tar noen låter før den sitter som den skal. Konsertopplevelsen blir nødvendigvis ikke så mye kjipere av dette, heldigvis. Det som faktisk er litt kjipt denne kvelden er at halvtimen føltes ekstremt kort, og det virket som bandet også syns. Vokalisten spurte om de kunne ta en låt til etter den tilmålte tiden var ferdig, men det strenge tidsskjemaet til by:Larm hindret selvfølgelig det. Synd.
En av mange minneverdige by:Larm-konserter denne helgen, får håpe noen bookingfolk tar til vettet og får disse tilbake til en litt større klubbscene i Oslo i løpet av året. De som skal på Slottsfjell; få det med dere!
