EARL SWEATSHIRT, 8. MARS 21.00 ROCKEFELLER.
Earl er det yngste medlemmet av trash (hardcore)-rap gruppen Odd Future, med medlemmer som Frank Ocean, Tyler The Creator og MellowHigh. Som 20-åring har han allerede sluppet to soloplater møtt med varierende respons og derav opprettet seg et navn som en ung og lovende artist. På sin turne har han tatt med seg Odd Future’s faste DJ, Taco, og disse to skulle få den vanskelige oppgaven å sette fyr på et halvfullt Rockefeller.
Etter en time med musikk for rap og basselskere som hadde ruget ut av høyttalerne kommer Taco ut på scenen og spiller noen over gjennomsnittlig kjente låter fra Kanye West og Notorious Big i ett desperat forsøk på å lette stemningen noe. Earl dokker opp på scenen for vill jubel fra de oppmøtte og showet startet momentant. Han stopper opp nesten like raskt som han kom på scenen og forbereder publikum på å rope med på, “I’ma fuck the freckles off your face, bitch.” Nesten mellom hver låt stopper musikken opp, Taco og Earl prater med publikum, hverandre og prøver seg på dårlige vitser, noe som virker gjennomskuelig planlagt. Men de hashtag-vennlige høydepunktene er fortsatt mange, Hive, Chum, Whoa og avslutteren Earl framføres med stilkarakterer norske hoppere kan se langt etter. Før den siste låten forteller han publikum at han føler seg som en far som svikter sine barn, med at han ikke har mer å gi. Med kun 22 låter ute til dags dato er det ikke mange gode igjen. Den aller siste setningen som Earl leverer er ’’Eat a dick, bitch’’, og jeg tenker ’’er det ikke kvinnedagen i dag?’’.
Som en helhet er Earl ekstremt dyktig for hans unge alder, han trekker publikum nærmere seg og slipper de fri i en orgie av knuffing og banning, men denne konserten hadde nok passet best der den originalt ble lansert til. De klaustrofobiske lokalene til Parkteateret hadde gjort det vanskeligere å rømme fra lyden, i stedet for at man selv må prøve å trekke seg nærmere Earl på et tamt Rockefeller.
Fortsetter under.
DANNY BROWN, 8. MARS 23.00 PARKTEATERET.
Etter en liten folkevandring på kanskje 50 stykker er vi kommet inn på Parkteateret der den pistolelskende oppvarmingen Vic Mensa allerede har startet. Danny Brown fra Detroit har vært i rap-gamet en stund og har vokst opp med en far som var DJ i den kjente klubb-bevegelsen i Detroit. Han slapp sitt første soloalbum The Hybrid i 2010 og senere kom han med XXX og fjorårets kritikerroste Old. Etter en veldig rask stemningsjekk av DJ’en kommer Danny Brown trampende ut på scenen møtt med vill jubel fra publikum. Han sløser ikke et sekund på small-talk eller sjikaner og starter rett opp på Break It (Go). Det neste store høydepunktet kommer ikke langt unna da han får hele lokalet til å rope med på Smokin and Drinkin, hele konserten fortsetter på samme spor som den startet. Ingen pauser, bare intense beats og scream-alongs. Mot slutten av konserten kjører han sangene Blunt After Blunt og Kush Coma etter hverandre, og når han er ferdig stinker lokalet av svette og marijuana. ’’This is how a Danny Brown concert smells like’’ sier Brown og starter på 25 Bucks. Han stopper opp igjen og spør publikum hvor han kan feste med oss i kveld og når han kan ta ’’mollyen’’ sin, fordi dette blir siste sang. Det er ingen overraskelse for veldig mange hva siste sangen er, oppvarmingen Vic Mensa kommer på scenen og spruter ut champagneflasker og stagediver. Dip I dip, you dip i dip, Dip i dip you dip I dip, Dip you dip I dip, Dip you dip I dip spilles på maksvolum i lokalet.
Etter konserten sitter jeg igjen med tanken om at Brown ikke kan være en rapper. Han oppfører seg som en rockestjerne, han kommer inn med skinnjakke, han slenger med håret, kaster ut tungen og viser ikke noe annet en pekefingeren og lillefingeren sin. Dette er den moderne rockestjernen. Det viste seg at de klaustrofobiske lokalene Parkteateret har, igjen er den perfekte scenen for mellomstore artister. Som en avslutningen vil jeg si at selv om Brown og Earl er to av de mest mannssjåvinistiske artistene jeg vet om, tror jeg de mange oppmmøtende kvinnene fikk seg en fantastisk avslutning på kvinnedagen.
