Rockefeller lørdag 10. mars 2007

Tilfeldighetene ville ha det til at det ble Rockefeller og konsert på meg i går. To band som for min del var heller ukjent annet enn i navnet og sjanger, men med et åpent sinn og innstilt på å gi det meste nytt en sjanse – hvorfor ikke?

The School åpnet kvelden, og et noe dødt publikum samlet seg spredt foran scenen. Det tok aldri helt av, men trondheimsbandets prestasjon var uansett godkjent. Nå vet jeg at det er kjedelig for et band og fansen deres å høre – helt greit – men for en utenforstående ble det litt som ”inn det ene øret, ut det andre”-effekten. Live grep de i hvert fall ikke meg helt.

Da Hopalong Knut gikk på scenen var det betraktelig flere folk som hadde funnet veien til Torggata 16, og med det økte også stemningen. Trønder-ska ispedd reggaetoner, godt humør og en øl eller tre gjorde sitt til at fansen foran scenen ristet løs og danset, og at de bak, enten de ville eller ei, pent var nødt til å gi etter for det gyngende, ristende gulvet. Det var kort sagt en fornøyelse å være med på.

Både nye og gamle sanger ble spilt, men som det ble sagt innledningsvis, er ikke Hopalong Knut et band undertegnede har god kjennskap til, altså var det meste nytt for meg. Noen ganger er det slik at det ikke gjør noe, i går var en slik gang. Musikken er smittende, fengende og du blir bare stående og smile – etter hvert også syngende med på refrengene: Suppe, Bautastein og Bedreviterdansen for å nevne noen.

Bandet, og spesielt vokalist Kristin Jensen, skal ha at de er flinke til å få salen med seg, og det får de også igjen for:
- Sier jeg Hopalong, sier dere Knut. Hopalong..
- KNUT!

Kristin sa det. Publikum ropte det. Fornøyde, smilende og kan hende en anelse slitne etter en mildt sagt intens konsert.

8/10