I det konsertstrømmen begynner sitter Sigrid i soafen i et rom med lav belysning. Hun chatter på mobilen og ler inne imellom mens hun svarer på noen av de haugevis av meldingene som strømmer inn fra de som ser på konserten. Det er meldinger fra folk over hele verden som har funnet fram til vierlive.no.
Så griper hun mikrofonen og sitter helt vanlig i sofaen og synger Level Up, med kordamen Kristina Skyberg på annenvokal og Sondre Berg på gitar. Og det er da det går opp for meg at i all popstafasjen låtene hennes vanligvis serveres i er det lett å glemme at Sigrid har en strålende stemme.
– Alright, sier hun når låten er slutt.
Og så reiser hun seg og går ut til et område som ser ut som en mini-scene, mens hun nynner vakkert og vandrer litt rundt.
Etter en stund setter trioen i gang med Basic. Og dette er nesten så basic som vi kan få det. Det eneste ville vært Sigrid alene, med piano, men det får vi senere i konserten. Jeg ville uansett ikke for noe i verden vært foruten den trestemte sangen vi får servert nå.
Så vandrer hun bare ut av rommet og tilbake til sofaen for å sjekke hva folk har postet i chat-strømmen hos vierlive.no mens hun har framført de to første låtene.
Deretter vandrer hun ut i korridoren på Oslo Konserthus og videre opp en trapp. Kameraet henger på mens Sigrid nynner seg opp trappene. Vi hører trommer som blir høyere og høyere, og til slutt vandrer hun ut på en scene. Her står resten av bandet og venter, sammen med vokalist Skyberg, som må ha tatt en annen vei. Og så er det i gang med Sucker Punch.
Sigrid danser rundt slik vi er vant til å se henne. Dongerijakken ramler av henne, sakte men sikkert. Hun ler godt når låten er over, og kaster jakka. Er vi varme? Jada, både hun og publikum, om vi skal dømme ut fra reaksjonene i chat-en som vies til høyre for konsertbildet.
Når Sight of You setter i gang sitter hun på gulvet og synger så nonchalant som om hun bare bestemte seg for å dra fram mikrofonen mens hun på gulvet og så på tv.
Det er tydelig at bandet og hun koser seg, for det er mye latter underveis. Bandet omringer henne, og hun står i midten, og har derfor øyekontakt med noen uansett hvor hun snur seg.
– Det her e så sykt rart, sier hun til bandet etter at låten er over.
Så fortsetter hun nynningen, går bort til et bord og tar seg et glass vann, mens bandet går av scenen. Hun vandrer etter dem ut i salen. De snakker seg imellom, som om det ikke var noen kameraer der. Idet Sigrid setter seg, mister hun senderen til mikrofonen i gulvet.
– Jaja, vi er i hvert fall live, sier Sigrid og ler.
Ute i salen setter de i gang med Plot Twist, med gitar og baksiden av setene i salen som trommer. Det er som en vennegjeng som bare sitter hjemme og har det gøy sammen.
Etter at låten er slutt går de andre opp på scenen, mens Sigrid sitter igjen i salen. Så kommer tonene til Kill My Vibe fra bandet. Sigrid tar monitorene på seg i ørene og sitter i stolen og synger, helt uanstrengt.
Til slutt reiser hun seg og går inn på scenen. Det er som om hun ikke klarer å la være og danse, og vrikke på seg. Og hvem kan klandre henne når denne låten kommer på?
En skulle tro de lange pausene mellom låtene brøt opp konserten, men det hele flyter så bra og avslappet. Det er rett og slett en unik konsertopplevelse vi er vitne til.
Så setter Sigrid seg ved pianoet. Og alle skjønner at det er tid for Dynamite. Et skjørt og vakkert øyeblikk på debutalbumet, og selvsagt fantastisk her i denne sammenhengen.
Bandet småprater seg imellom og ler. Endelig ser Sigrid i kameraet og snakker til seerne.
– It’s mind blowing that we can even do this, sier hun.
Og slik fortsetter konserten. Den ene pop-perlen etter den andre blir servert. Mine Right Now, Strangers, I Don’t Feel Like Crying (med herlig gitaronanering i introen) og til slutt Home to You, med kun Sigrid på piano igjen. Og nå har det samlet seg en del folk i salen som klapper og jubler.
Kameraføring, lyd og produksjon er på særdeles høyt nivå, og selv om alt virker veldig improvisert og tatt på sparket, er det tydelig at dette er nøye planlagt, timet og tilrettelagt. Kudos! Dette burde seriøst gis ut som en unik konsertvideo!
Konserten viser også en gang for alle at man ikke trenger masse lys (store deler av konserten foregår i veldig mørke omgivelser), fyrverkeri, røyk eller laser. God musikk, et bra band, en frontfigur som er til å spise opp og en jævla god ide for å presentere det, med sjarme og vennskap, er det som skal til.
«Jeg bryr meg ikke om jeg har deg for alltid, for du er min akkurat nå», synger Sigrid i Mine Right Now. Det var akkurat slik vi følte det sammen med deg i kveld, Sigrid.
FLERE KONSERTER
Tidevann på Slipen scene
Og vi lot oss skylle med under slippkonserten.
L'Impératrice på Sentrum Scene
Pulserer gjennom Pulsar, og viser at de kan klare å leve videre.