El Caco er et rutinert liveband, og i forbindelse med turneen etter utgivelsen av fjerdealbumet From Dirt gjestet de i går Rockefeller.
Klokken har passert midnatt og vel så det, på scenen står tre menn: Osa, Anders og Thomas. Lyset skaper skygger og liv der oppe, mens det i salen står flerfoldige fans og vet med seg selv at nok en konsert er i ferd med å avsluttes. De siste tonene til siste ekstranummer, Someone New fra forrige plate, setter et endelig punktum. Applaus. Jubel. Så stillhet.
19 låter og store forventninger tidligere:
Kvelden åpner med Fallen, også The Search-materiale, tett etterfulgt av ikke helt ukjente Beyond Redemption fra det nye albumet. Selv blir jeg litt skuffet over at den kommer så tidlig i settet, særlig siden minihiten Substitute spilles ikke lenge etter. På en annen side, bandet legger lista høyt allerede fra starten. Crash & Burn og Solid Rest har fått plass i første del av settet de også, og El Caco viser at det ikke bare er eldre materiale de behersker live.
Etter fire album har Lillestrømgutta nok av låter å velge mellom, hvilket de også gjør med glans. Der andre band kan hende fokuserer mest på sistealbumet – noe som for øvrig ikke er rart det heller – serverer trioen både gamle og nye slagere: Fra High On A Low fra debuten Viva, A Nice Day og Marionette fra Solid Rest, Underneath og Leaving fra The Search til allerede nevnte Beyond Redemption fra From Dirt. En kan godt kalle konserten for en reise der vi også fikk høre hvordan bandet har utviklet seg fra El Caco anno 2001 til 2007.
Etter konsertslutt overvar jeg en samtale der det ble snakket om dynamikk i musikken, eller eventuelt mangelen på den. Der er jeg enig, og noe virker derfor uforløst da de går av scenen.
Likevel, jeg har sett El Caco live ved to tidligere anledninger, og den største forskjellen fra da og nå for min del, er at de klarte å holde oppmerksomheten rettet mot scenen gjennom så å si hele konserten. Når det er tilfellet, da klager sjelden jeg.
8/10
Bilder av Grethe Kielland Jenssen.
