Oslo, torsdag den 14. juni 2007

Etter skuffelsen over Tori Amos, var det tid for yndlingene i Wolfmother. Australierne gjestet Sentrum Scene tidligere i år, og ut ifra diverse t-skjorter å bedømme, var det flere konsertgjengere fra den gang som hadde funnet veien til Frognerbadet i går. Selv var jeg ikke på konserten og visste egentlig ikke hva som ventet meg.

Akkurat som debutalbumet starter med Dimension, åpnet den et over timelangt fyrverkeri av et show. Nå ble det fart på sakene, ja! Det massive brølet fra publikum – gjennomgående under hele konserten – sier sitt, og et ungt rockehjerte ble nesten rørt av entusiasmen både band og fans viste.

Tidlig fant jeg ut at Wolfmother er et fascinerende liveband, ikke minst på grunn av Andrew Stockdale, en meget karismatisk og energisk vokalist og gitarist. Energiske var også de to resterende bandmedlemmene, Chris Ross og Myles Heskett, og når bandet er, ja nettopp, energisk, får sanger som Mind’s Eye og White Unicorn det lille ekstra som gjør konsertopplevelsen spesiell. Likevel var det ikke før introen til ikke helt ukjente Woman ljomet ut over de tusenvis som var til stede, at vi snakker gåsehud og nærmest ville tilstander.

Woman og dens enorme publikumsfrieri til tross, da de som siste sang spilte Joker and the Thief, gliste jeg stort og visste at kveldens desiderte høydepunkt kom helt til slutt. ... and then I let everything go – into another dimension.

9/10