Mandag 2. juli 2007, Idrettsplassen

For ett år siden var min interesse for Turboneger på sitt desidert høyeste. Skoleoppgave om Turbojugend ble skrevet, Hank von Helvete var egentlig ganske kul og Party Animals ble fremdeles spilt en del. Det kulminerte med konserten på Norwegian Wood i 2006. Deretter.. vel.

Hanks blekfete legeme har mistet litt av, la oss kalle det, sjarmen; sminke og kostymer, utrop og fakter fremkaller ikke lenger fascinasjon og smålatter, deres seneste utgivelse, Retox, er knapt hørt gjennom. For å gjøre en lang historie kort: Jeg er gått lei hele Norges Turboneger, og med det som utgangspunkt, står altså min tredje konsert med bandet for tur.

Turbojugend er, som forventet, godt representert. Fremdeles er de en fascinerende subkultur, men nå er ikke fokuset på dem denne gang. På scenen kommer de, seks stk. avguder. En del nytt materiale spilles, og selv for folk som ikke har hørt det før, tas sangene fort. Et tegn på at det blir litt for likt? Uansett, det er ikke før de siste låtene spilles at publikum våkner ordentlig. Wasted Again, Fuck the World, Age of Pamparius, Get It On og High on the Crime – trenger jeg si mer?

Turboneger er rutinerte, ingen tvil om det, og derfor virker det hele nærmest innstudert. At Hank prøver seg på kristiansandialekt er i og for seg greit nok, men å trekke ”Sven O.” inn på scenen (det var morsommere før da den virkelige kom ut på scenen, ja) er egentlig ikke spesielt morsomt. Med mindre en ikke er virkelig fan av bandet, og de er det mange av, fremstår det hele nesten som litt småpinlig. Dog skal ikke alt vinkles negativt, for bevare meg vel, Turboneger live er bra. En unik stemning – I got erection – og allsang på over halvparten av sangene vitner om et stort publikumstekke, men jeg sitter med en følelse av at det virkelig er bedre første gang.. eller kanskje det rett og slett var bedre før?

6/10