Onsdag 4. juli 2007, Idrettsplassen

Onsdagens store navn på Quart er sannsynligvis den som tiltrekker seg størst folkemengde av totalt fem headlinere. Folk i så å si alle aldre hadde funnet veien til Idrettsplassen da legendene i The Who stod på programmet. Da de åpnet med I Can’t Explain fra My Generation følte jeg samme slags ærefrykt som under The Rolling Stones i september i fjor. Egentlig skulle det da også bare mangle, for det var et av rockens største band som ga en oppvisning i hvordan klassisk rock virkelig skal spilles.

De nesten 90 minuttene bandet spilte, var en eneste lang hitparade. Der gåsehudtendensene var så smått til stede under Dropkick Murphys på tirsdag, fremkalte klassikere som Behind Blue Eyes, Baba O’Riley, My Generation, Who Are You og Won’t Get Fooled Again, ikke bare gåsehud, men også grøsninger. Sistnevnte var for øvrig konsertens høydepunkt der Roger Daltrey viste at de gamle fortsatt vitterlig er eldst.

Lys, lyd, de fascinerende bildene og filmklippene som ble vist på storskjermer og et band som virkelig var i storform i går, gjorde konserten til en minneverdig kveld. Til og med regnet som har forpurret både Hove og Quart, var med på å forsterke det utrolige sanseinntrykket, og da de siste tonene fra rockebandet som herjet lenge før min tid, svant hen i natteluften, visste jeg at jeg nettopp hadde vært vitne til en fantastisk konsert - og den beste i løpet av mine snart to uker på festival.

10/10