Sted: Sentrum Scene
Dato: 31/5-08

Det hadde vært en fin fin dag i Oslo med strålende vær og god stemning. En direkte svekkelse av denne følelsen skulle det heller ikke bli, selv om sola sakte men sikkert ble spist opp av kvelden. For på Sentrum Scene ventet nemlig det lyriske monsteret fra Brooklyn, Talib Kweli. Artisten hører hjemme i et sted mellom undergrunn og mainstream musikken, der han har gått fra gruppa Mood, til å jobbe med alt fra DJ Hi Tek, Mos Def, Kanye West, Madlib etc. I dag er han featuring på omtrent de fleste kritikerroste hip hop utgivelser. Han har til og med en låt på skiva til norske Son of Light, som for øvrig varmet opp denne kvelden.

Rett før kl. 23:00 bestemte hovedpersonen seg for å entre scenen til øredøvende jubel, han gjør ikke akkurat noe stort nummer av seg selv, men gir publikum en kort introduksjon av seg selv. Så kom Tommy Tee og Son of Light opp og en liveversjon av det trans-atlantiske samarbeidsprosjektet var et faktum. I tillegg til at det ble en live videoinnspiling av låta, satte publikum stor pris på det de så.

Igjen sto det en mann væpnet med en mikrofon, og på scenen med han, kun en DJ i bakgrunnen. Ordsmeden fra New York puster rolig mot de fremmøtte med ordet ”Blacksmith” på lerretet bak han. I ført et par superhvite boxfreshe sneakers, svart t-skjorte og en NY caps. Oppfordringen ”Put your hands in the air Norway” runger utover salen, og maktdemostrasjonen pumpes så i overbevisende bølger mot et publikum i ekstase. Han startet rolig med litt materiale fra sisteskiva Eardrum, med låtene ”Be Yourself” og ”Listen”. Der i fra har han fullstendig kontroll.

Det blir ikke akkurat kjedeligere når han velger å kjøre en liten Madlib-medley fra Liberation, der høydepunktene klart er låtene ”The Show” og ”What Can I Do?”. Et definitivt høydepunkt relativt tidlig ut i konserten kommer i form av ”Defintion”, en av hittene fra Black Star prosjektet med Mos Def. Stort! Videre går det i en Bob Marley hyllest, og hasjlukta sprer seg som ild i tørt gress over naive Sentrum Scene. Litt senere får også en nordmann sjansene til å vise sine B-boy-skills, da Talib inviterte folk opp. Han gjorde vel en grei innsats, uten at undertegnende sitter i dommerpanelet på ”So You Think You Can Dance?” heller.

I det den Kanye West produserte monsterhitten ”Get By” dunker utover publikum, er det egentlig bare å totalt legge bort tanken på å skrive en dårlig anmeldelse. Snakk om et overlagt drap av en avslutning, også med tanke på at hovedpersonen allerede har "ræppet" alle i salen ned i knestående i godt over en time. Etter en trampeklapp som får vaktene til å drømme seg bort til et mye hyggeligere sted, kommer han tilbake på scenen for ekstranummeret ”I Try”. En sterk avslutning på en latterlig sterk prestasjon som varte mye lengre enn smaken i en gjennomsnitts tyggegummi. Som rapper trenger man ikke ha med 10 enorme og likegyldige karer med sekker og hettegensere, med hetta trukket ned til halsen for å stå på scenen. Man trenger ikke masse lysshow, harry kommentarer angående dop, biler, penger og damer, man trenger bare Talib Kweli og en mikrofon. Snakk om å levere varene! Ikke spør deg selv neste gang denne mannen er på en scene nær deg.

9/10