Grimstad, tordag 10. juli 2008

Hiphop er vanligvis ikke musikkgenren jeg hopper (!) høyest i taket av, så da jeg ble overtalt til å vente på Common ut i de sene nattetimer, var det med en viss skepsis. Alle fordommer ble imidlertid gjort til skamme, for da 36-åringen endelig stod på scenen, var det ingen damer, ingen biler og intet gull å spore, kun en karismatisk rapper som med hjelp av trommis, dj og keyboardister briljerte med hiphop/rap ispedd funk. Slikt skiller seg ut i mengden av intetsigende musikk, noe festivalpublikummet tydelig ga uttrykk for.

Festivalen bør ta selvkritikk for måten kveldens siste konserter ble gjennomført, for med to scener til disposisjon, er det fortsatt uforståelig hvorfor Common spilte etter Kent – på samme scene. En time etter oppsatt spilletid, en kald og våt time med venting, kunne vært unngått, men den som venter på noe godt..

Et sikkert publikumsfrieri er å snakke til byen du er i, i dette tilfellet Grimstad. Tydelig er det at Common hadde lest seg litt opp på Norge på forhånd, men etter gjentatte henvisninger til Oslo, et tappert forsøk på å uttale Arendal da han dro min navnesøster fra nabobyen opp på scenen, for så å si hei til Kristiansand, gjorde det hele litt komisk. Mulig det gikk til slutt, for et kvarter ut i det nye døgnets andre time, ble varme og tørre klær mer fristende enn de dansende 50-åringene foran oss. Det var gøy så lenge det varte.

8/10