Grimstad, lørdag 12. juli 2008

Skral 08: Turboneger

Det var en gang et rockeband med et eget uttrykk, en lett gjenkjennelig vokalist, en særdeles dyktig gitarist, en mesterhjerne- og strateg av en bassist, osv. En gang i tiden var liveopptredener med bandet en morsom affære og nærmest som en liten opplevelse å regne. De kalte seg Turboneger.

Gi meg ordet kaos, og jeg svarer nettopp Turboneger. Slik fortonte ettermiddagens time med bandet seg, som et salig kaos. Grumsete lyd, særlig på vokalen, og et band langt ifra storform var kun skyggen av fordums stolthet. Back To Dungaree High og Age of Pamparius fra mesterverket Apocalypse Dudes gjorde ingenting for å bedre inntrykket, da de lød tamme og til tider ugjenkjennelige. I Got Erection, der den vanligvis øredøvende allsangen runger, avsluttet en ikke lenger morsom, men snarere flau og pinlig affære. Å ja, vanligvis runger tusenvis av røster med på refrenget av sistnevnte sang.. vanligvis. Er Turboneger i ferd med å utspille sin rolle i Norge? Jeg vet ikke, men med unntak av å ha lest biografien, har jeg styrt unna Turboneger det siste året. I dag fikk jeg en bekreftelse på hvorfor.

4/10

Skral 08: Surferosa

Idet klokken nærmer seg 19:20, treffes Skral av en energibombe av de sjeldne. Skikkelsen heter Mariann Thommasen og fronter et av de mer eksentriske bandene her til lands, Surferosa.

Til tross for at bandet på sitt tredje og siste album i rekken, The Beat On The Street, er mer popsentrert og melodiøst enn tidligere, lever ikke Surferosa helt opp til den nye stilen live. Melodiene drevet frem av bandet, drukner i Marianns stemmebruk. Det blir rett og slett for mye. Faktisk funker det best på eksempelvis Royal Uniform og Saturday Night som jo ikke er, vel, like pent sangmessig.

5/10