Mørke skyer hadde begynt å samle seg over Slottsfjellet mot slutten av den siste dagen av en ellers regnfri festival da Amadou & Mariam sto for tur. Det blinde musikerparet fra Mali ble geleidet forsiktig inn på Kongescenen, og kanskje klappet mengden litt ekstra hardt for å veie opp for at duoen ikke kunne se hvor mange som hadde samlet seg for å se dem spille. Men etter første låt ”Artistiya” er det ingen som tenker mer på slike hensyn, rett og slett fordi alle er for opptatt med å danse og juble.

”Welcome to Mali!” roper Mariam til publikum, og til tider føles det litt som om det er nettopp dit vi er på vei. Amadou Bagayokos melodiøse gitar får det til å sitre i ryggmargen der vi får levert en solid dose blues på afrikansk vis. Duoen får publikum med på allsang – ”La dictature, c’est pas bon, c’est pas bon, c’est pas bon, nous n’en voulons pas” og spør med jevne mellomrom: ”Do you feel alive?”. Det er det tydeligvis mange gjør, for i rekkene lengst fram mot scenen danses det vilt og hemningsløst. Et regnskyll som kommer midt inne i konserten virker som om det bare inspirerer til å danse litt hardere.

Bandet vinner publikums hjerter, rett og slett fordi de låter så bra, så ekte og så annerledes. De spiller de fleste av sine mer kjente sanger som ”La Réalité”, ”La Paix” og ”Beaux Dimanches” fra albumet Dimanche À Bamako. Dessverre uteblir ”Sénégal Fast Food” som ekstranummer, men alt i alt blir det en fantastisk konsert.

”Leve solidariteten mellom menneskene!” synger Amadou & Mariam og bringer en liten bit av verden til Slottsfjellet.

8/10