Ida Maria. Det bør være unødvendig å introdusere Nesna-jenta etter fjoråret så vel som i år. Litt stas er det jo da for undertegnede, å se Ida Maria med band på scenen for aller første gang.. what’s the fuzz, y’know?

Friskmeldt og med en herlig nonchalance der hun står på scenen, er det likevel noe litt uforløst ved Ida Maria. Nesten som om hun vil så mye, men ikke får det helt til. Ikke i dag. Louie og Queen of the World gjør sitt til at man likevel blir stående, for hun er akkurat engasjerende nok til at man vil se litt til. Og litt til. En av de tre radiohitene burde ha kommet i løpet av de 20 første minuttene, rett og slett for å holde allmenninteressen oppe. Da hun i introduksjonen av Forgive Me – vel en halvtime ut i konserten – nesten avskriver I Like You So Much Better When You’re Naked fra setlisten, vet vi at hun tuller, men? De første tonene fra Stella gir nytt liv til publikum, og da hun spøkefullt sier at det er altfor mye klær her, og nevnte Better When You’re Naked spilles, når konserten sitt klimaks. Akkurat da er Ida Maria dronning, da kler hun festivalens største scene uforskammet godt. Dessverre kom det litt for sent, og ikke engang Oh My God som finalenummer, endrer det faktum at ikke alt klaffet helt i går.

7/10

Foto: Amund Østbye