Det er kanskje ikke noe nytt at Kaizers Orchestra er Norges mest særegne liveband. Etter rundt 560 konserter har skranglegutta fra Bryne perfeksjonert en noe uvanlig, men dog utrolig underholdende måte å fremføre musikken sin på. Drar man på en Kaizerskonsert, vet man hva man går til; alt som uventet kan være.

At Kaizers er på det stedet de er idag, skyldes helst to ting. En original idé, og en viljestyrke utenom det vanlige. Noe av det som gjør det seksmannssterke bandet så fantastisk live, er at den viljestyrken fremdeles vedvarer. At den fremdeles er like sterk som da vokalist og gründer Janove ringte rundt til alle utestedene i Stavanger og maste om spilletid.
Men det er lenge siden. Når Helge Omen Kaizer, (ja, han med gassmaska) fyrer opp marimbaen og åpner konserten med «Maskineri», virker de gamle dagene i Stavanger mye lenger enn åtte år siden. Folkehavet på Enga hengir seg til Kaizers, hva de enn måtte finne på.

Selv om Kaizers i første halvdel av konserten virker litt innøvde og lite snakkesalige, kommer konsertens høydepunkt som låt nummer tre. Den intense sigøynerlåta “Veterans Klage” funker feiende flott live, de to-tre minuttene den varer.
Allsangfavoritten “Ompa til du dør” og skrangletønnelåta “Bøn fra Helvete” er selvsagt med, før publikum får sjekke klappeferdighetene i “Sigøynerblod”. De 560 tidligere konsertene begynner dessverre å merkes på vokalist Janoves' stemme, særlig i bandets egen favorittlåt, spenstige “Apokalyps meg”.
Rundt bandintroduksjonen og “Kontroll på Kontintentet” har det løsnet; Kaizers spiller litt friere, og kommentarene sitter litt løsere, akkurat slik det skal være.

Vi tilgir Kaizers en litt kjedelig og safe setlist, men bare fordi de showet kanskje bedre enn noen andre kommer til å gjøre på den største scena gjennom Øyafestivalen 2008. På en dårlig dag kan disse gutta spille for en sterk firer. På en god dag derimot, som foreksempel en dag der tusener av mennesker er samlet i Middelalderparken i Oslo, alle like klare for å trampe sine trebein og rope «halleluja!», er det en helt annen ting.

9/10

Foto: Amund Østbye