Selv om alle radiolyttere med respekt for seg selv har hørt låter som «Us Annexed» og «Love in Decay» flerfoldige ganger, har Grand Island av en eller annen syk grunn unnlatt å bli et skikkelig stort band i Norge. Ganske mye ligger jo til rette for nettopp dét; hitene, særegenheten og viljen er på plass. Og tro nå heller ikke at den biten med «live» mangler!

Skyene over Middelalderparken bestemte denne torsdagsettermiddagen seg for å slippe fra seg regelmessige mengder regn, men det så ikke ut til å plage tilhørerne foran Sjøsiden Scene. Dette var også noe vokalist, gitarist og krølltopp-alibi i Grand Island, Espen Gustavsen, merket seg, og tydeligvis tok igjen i ren og skjær spilleekstase.
Grand Island serveres live med blåserekke, banjo, bluegrass, uante, truede taktarter og en mengde hopp og sprell. Alt i en sabla god blanding og tilsatt en god dose energi!

Og kanskje er energien det helt viktigste. Innlevelsen Grand Island har på en scene er helt unik, og når Pål Gustavsen denger løs på banjoen mens bror Espen bruker den smånasale stemmen til å sjonglere høyt, lavt og diagonalt mellom tonearter og tempoer, er resultatet bare fascinerende stilig.
“Wish it was summer always”, “Us Annexed” og årets sommerhit “Love in Decay” kan sammenlignes live med en litt ekstrem versjon av “Allsang på Grensen”, bare med det unntaket at ingen i publikum helt vet hvordan de skal synge låtene, og bare brøler ut tekstene i fritt valgt toneleie.

Grand Island er uten tvil et av Norges beste band for tiden, og å se dem på en festivalscene er fantastisk moro. Låtene er fengende, bandet er stilig å se på, og de generelle kommentarene blant publikum da bandet gikk av utartet seg stortsett rundt det passende begrepet total banjobergtakelse.

9/10

Foto: Steffen Rikerberg