Fortsatt minnes jeg min første Sonic Youth-opplevelse med en litt vond smak i munnen. Øya 05 og et band som hørtes surt og ustemt ut, faktisk får jeg fremdeles litt vondt når jeg tenker på det. I ettertid har det imidlertid vist seg at setlisten den gang, var forbeholdt fansen. Intet å hente for en nybegynner med andre ord.

I går derimot, fikk disiplene (de kaller seg visst så, de mest hardbarka) det de kom for, og nybegynneren kunne likeledes puste lettet ut. Mer umiddelbart og tilgjengelig var setlisten, mindre eksperimentell og flere hits. Slikt blir det stemning av. Først litt avventende fra bandets side, og så, med folkemassen i sin hule hånd, en musikalsk fest. Masse folk, masse liv, masse støy. Sonic Youth. Legender, innovatører og brobyggere. Superlativene vil ingen ende ta og lovnader om en hinsides konsert ulmet før start. Nei, jeg ble ikke slått i bakken; Nei, jeg ble kanskje ikke et bedre menneske, men samtlige, meg inkludert, ble vist hvor Kim, Lee, Thurston og Steve mener skapet skal stå.

7/10

Foto: Bjørnar Håland