En av Øyafestivalens muntreste og artigste artister må, uten noe som helst tvil, være Håkan Hellstrøm. Sammen med en liten haug musikere, samtlige seende ut som gårdsgutter tatt rett ut fra en Astrid Lindgren-film, åpnet de Engas tredje festivaldag.

Og det kan godt hende en god dose munterhet var akkurat det Øyapublikummerne trengte, så tidlig på dagen. Å være dagens første artister på Enga behøver ikke være spesielt artig, men for Håkan og gullguttene falt alle brikkene mirakuløst nok på plass. Ikke bare satt musikken, men i motsetning til mange av sine forgjengere på Engascenen, hadde svenskene en fantastisk kommunikasjon med publikum og den ekte spillegleden merktes selv helt bakerst i tilskuerrekkene.

Håkan Bråkan og gutta serverte låt på låt ispedd store smil, sixpencer, koring og feelgood-dansing. Og ikke nok med dét; vi får vite nærmest hver minste bit med historie rundt de fleste låtene, og selv om hardcore, flytende svensk kan være småvanskelig å fatte for det blotte øre, satte de fleste pris på dét.
Håkans første singel, «Känn ingen sorg för mig, Göteborg», glir selvsagt rett ned, med en blåserekke Brazz Brothers ville vært stolte av. Håkans såre, hese og lett ustemte stemme kommer til sin rett både titt og ofte, men særlig i «Jag vet inte vem jag är, men jag vet at jag är din». Høydepunktet blir selvfølgelig herlige «Kom igjen, Lena» der selv den tøffeste metalhead brøt ut i spontan allsang.

At det er tidlig på dagen stopper tydeligvis ikke Håkan og hans pojkar, og et takknemlig publikum slukte det blomstrede og sixpencekledde agnet rått. En passe flott konsert. Intet mer. Intet mindre.

8/10

Foto: Steffen Rikerberg