Stella Mwangi, eller STL som hun også liker å kalle seg, ble ringet rundt i mitt Øya-program av den enkle grunn at NRJ-delen av hjertet mitt mente at det var verdt å ta damen i nærmere øyesyn. I ettertid innser jeg at jeg kunne spart meg for det.

Et kjedelig og så å si ikke-eksisterende sceneshow kan tilgis, likeså pratingen, der utallige klisjeer så dagens lys og som gjorde mer skade enn gagn, Stella og hennes gjesterapper imellom. Radio Tunin' godkjennes, Take It Back funket til dels og skapte i det store og hele det som måtte være av liv i løpet av den drøye halvtimen hun stod på scenen. Men. Jason Mraz spiller ikke I’m Yours to ganger i løpet av en konsert. The Disciplines spiller ikke Oslo to ganger i løpet av en konsert. Animal Alpha spiller ikke Bundy to ganger i løpet av en konsert. Et cetera. STL fyrte av Take It Back to ganger. Begeret var på bristepunktet allerede. Det var den berømte dråpen, og konserten er en slik som bør skrives i glemmeboken først som sist.

Et friskt pust i norsk hiphop, men ikke i går.

3/10

Foto: Amund Østbye