Det skotske indierock-bandet Primal Scream har vært aktivt siden 1982, og har flørtet med de fleste musikksjangre i boka. Nå er de på turné med det nye albumet Beautiful Future. Med frontmann Bobby Gillespie i spissen entret de scenen fredag kveld foran et halvfullt Rockefeller.
Første del av konserten måtte bandet jobbe hardt for å få noe respons hos et halvengasjert publikum. Primal Scream fremsto som litt voksne og en smule slitne og leie, og det er stort sett Bobby Gillespies magnetiske fremtoning som holder oppmerksomheten rettet mot scenen. Her er det verken skinnjakker eller gitarer med blomster på, bare en tynn skotte i svarte bukser. Måten han synger, danser og klapper på – litt småarrogant, uten å egentlig bry seg – er noe av det som gjør han så fullstending ekte rock ’n roll.
Konserten åpnet med singelen Can’t Go Back fra det siste albumet og fortsatte med Dolls, Miss Lucifer og Jailbird uten at det tok helt av. Men etterhvert så spiller Primal Scream både seg selv og salen varme. Idet Beautiful Future dras i gang er det betydelig mer trykk både på scenen og blant publikum. Resten av bandet våkner også litt til liv og later som om gitarene er maskingevær. Desverre er lyden på vokalen så lav at vi til tider ikke hører den i det hele tatt. Kanskje er det fordi vi står for nærme gitarforsterkerne, men det ødelegger allikevel en del av opplevelsen.
Den treige begynnelsen til tross leverer Primal Scream en helt grei konsert. Når de litt mer kjente sangene kommer begynner også publikum å bevege på seg, særlig når vi får servert Sick City, Swastika Eyes, Movin’ On Up og Rocks i rask rekkefølge. Og jubelen er selvfølgelig størst når Country Girl spilles som ett av fire ekstranummer.
Det var kanskje ikke Primal Scream på sitt beste og mest energiske vi fikk se i går kveld. Man fikk heller litt inntrykk at dette var en band som var på jobb, litt slitne og uengasjerte. Men når det er sagt hadde de heller ikke publikum helt på sin side.
6/10
Foto: Camilla Ingvaldsen
