The Pigeon Detectives’ forrige album Emergency fikk hard medfart av musikknyheter.no’s anmelder som ga det 3/10 og mente det var omtrent like spennende som ”en brødskive uten pålegg”. Men det viser seg at Pigeon Detectives live er en ganske annen opplevelse enn Pigeon Detectives på plate. Dette er bandet som kan forandre en hvilken som helst onsdagskveld til en humørfylt, svett og varmende affære. Det er langt fra tørt - det er energisk, det er presist og det er fengende.

Leeds-gutta satte John Dee i brann med en forrykende konsert. Særlig er det enmannsshowet Matt Bowman som holder trykket oppe med en uendelig rekke av luftige svev og imponerende mikrofonsjonglering. The Pigeon Detectives er vant til å spille for opptil 8000 av gangen hjemme i England, men selv om de her spilte foran en liten gjeng på et ikke engang utsolgt John Dee får man aldri inntrykk av at det spares på noe som helst. Det merkes, og entusiasmen smitter raskt over på publikum.

Når en utslitt Matt Bowman legger seg nedpå en liten stund for å få igjen pusten, får han en spontandusj arrangert av publikum på første rad som har spart på vannflaskene som kom fykende tidligere under konserten. En mer selvhøytidelig rocker kunne kanskje tatt noe sånt ille opp, her i gården blir det hele mottatt som en utfordring. ”You’re dead, ’cause I’ve got way more bottles than you!” truer han, og passer på å tømme ekstra mye over jentene som sto bak det hele.

Den lille scenen på John Dee passet the Pigeon Detectives perfekt, konserten ble både en intens og en intim affære med tett kontakt mellom band og publikum, en deilig forandring fra fjerne musikere på en scene langt vekk. Responsen fra salen var til gjengjeld varm, og frontmann Bowman oppfordret stadig alle sammen til å legge enda litt mer innsats i dansinga og hoppinga, en utfordring som ble fulgt opp med innlevelse.

Vi fikk servert en blanding av sanger fra due-detektivenes to album, blant annet ”I’m Not Sorry”, ”Take Her Back”, ”I Found Out”, ”This Is An Emergency”, ”Everybody Wants Me” og en hel rekke andre sanger som høres mer eller mindre like ut.

Det stemmer, vi har hørt det før. Mange ganger. For all del, the Pigeon Detectives er langt fra banebrytende. Men hvorfor stå stille og reflektere over uutgrunnelige tekster (les Radiohead), når man heller kan synge med på refrengene etter å ha hørt dem én gang og danse hemningsløst med armene rundt en flokk nye bestevenner du ikke kjente for 5 minutter siden? Det er mer enn jeg kan forstå.

8/10