Kite er Ronny Flissundet fra Stonegard og Dunderbeist på gitar og vokal, Ole Christian Helstad fra Tombstones på bass og Bjarne Ryen Berg fra Jaqueline på slagverk. Sammen arbeider de frem takt og toner av hva de selv kaller ”norwegian kickass melodic hardcore.” Låtene vi får høre er fra deres kommende, nettopp innspilte, men enda ikke titulerte, album, som er, til tross for utskiftninger i besetningen, oppfølgeren til Bring Out Your Dead fra 2004. Slipp skal være til høsten.
Supportband Jack Dalton overrasker positivt med cool hardcore rock fra Trysil/Trondheim, og er et navn verdt å få med seg. Noen drar assosiasjoner i retning av Motorpsycho, og jeg kan si meg enig med en aggressiv, men på samme tid lunefull sound.
Midnatt nærmer seg, og Kite entrer scenen tydelig pigge og ivrige etter god stemning backstage. De sparker i gang kveldens opptreden med øredøvende og positivt aggressive Enough Already, og for de som enda ikke har funnet frem ørepropper kan det gjøre vondt på Fru Lundgrens. Stedets denlike grotteimitasjon har en atmosfære som uten tvil settes pris på, og lyden får en kompakt og full dybde blant de trange betongveggene, men har tendenser til å bli i overkant høy. Settet fortsettes med ikke mindre fengende Safety Outnumbered, Doll House og Baggage, før vi får bekreftet den melodiøse delen av selvdefinisjonen i Clean Cuts. Kite har for øvrig nylig spilt inn musikkvideo til låta Baggage som Flissundet bekrefter er like rundt hjørnet.
Etter hvert begynner publikum å komme i bedre form etter en noe passiv periode, og på spørsmål fra bassist Helstad (som for øvrig også synes å være i storform) om det er kjedelig på Kite-konsert, får han svaret han vil ha.
Progresjonen i materialet er bra, og etter enda noen låter, får vi kveldens eneste cover i form av Quicksandlåta Head to Wall, som snart bør klassifiseres som en klassiker i nyKite forstand. Head to Wall utvikler seg sømløst over i Flissundets kraftanstrengende WOLF!hyl i låta med samme navn. Kvelden rundes av med Grinding Teeth, som virkelig fikk denimen i buksene til å riste; i hvert fall for oss som skulle stå oppå høytalerne.
Norwegian kickass melodic hardcore stemmer bra.
7/10
Foto: Jørgen Sollien
