Årabråt er en knallhard noiserock-trio som utforsker nye sider ved rocken. Oppsetningsmessig er det standard bass, trommer og gitar/vokal, men låtene høres alt annet enn standard ut. Jeg kan ikke helt påpeke hva det er de gjør for å låte såpass unikt, men låtstrukturen er langt fra tradisjonell, det samme går for mye av riffinga vs takta. Det var høyt, det var stygt og det var fett.

Årabråt er sånn at hvis du syns det kult ved første høring så syns du det er enormt etterhvert. For her ligger det skattekister som bare venter på å bli funnet. Du kan nok risikere å lete litt, men det er verdt strevet når du finnner dem. At tre folk kan lage så mye leven er godt gjort i seg selv. Det var eksplosivt og utagerende som bare faen. Personlig savnet jeg litt mer dynamikk, men hva veit vel jeg. Et par sleivete innganger satte et slags personlig preg på showet. For det er energi som gjelder her, ikke teknisk mumbo jumbo.

Bandet fikk publikum inn i Årabråts verden og holdt de der mer eller mindre gjennom hele konserten. Svetten randt og energien var til å ta og føle på. Publikum ga også god respons. Og når vi er inne på beskrivelser her bør også ord som, fuzz, freaks og faen taes med. En smule ensformig, men tøft som faen! Årabråt!

8/10


Årabråt-space