My Little Pony
My Little Pony var først ut med sin ”konsert for kidsa”. Flere arrangementssteder har mottatt kritikk for å ha 18-års aldersgrense, men nå var det altså åpent for alle. Det viste seg å bli helt fullt. Dette var for barn, og barna virket som de koste seg. Volumet var justert til barneører, og bandet hadde lagt seg på et lett forståelig nivå. Tidvis fikk de kontakt med publikum ved å lage spøker om dansing og de voksnes øldrikking. My Little Pony premierte nye sanger bl.a. I Volunteer en popsang av bra nivå. My Little Pony spilte rolig og lavt for ikke å skremme barn eller bekymrede voksne, men i følge barna selv kunne de tatt i litt mer og fått litt mer trøkk i det.
7/10
Lama
Lama startet dårlig med litt mye mas om monitorer som skulle opp og ned. De hentet seg opp ved å spille godt og gi lite pause. Flere interessante partier hvor det ble spilt gitar med leppene og med fiolin. Allikevel er det ikke det helt store, det tar aldri av.. Det er ingen som gir noe som helst ekstra. Musikken er bra i seg selv, men det er ikke noe visuelt ved opptredenen til Lama. Man kunne med hell satt på en plate med Lama på høytaleranlegget og skrudd volumet veldig høyt. De klarer kanskje å skape interesse rundt seg selv som plateband, men som liveband har de mye å hente. Musikkmessig er det verdt å merke seg at de kommer med plate i september.
5/10
The Little Hands of Asphalt
The Little Hands of Asphalt er riktig koselige der de star på en veldig liten scene. Som bandet selv uttalte: ”denne scenen er veldig indie!”. The Little Hands of Asphalt gjør det de kan for å involvere publikum med å fortelle om bakgrunnen til sangene, og om medlemmene i bandet. De spiller sin vakre musikk og er nesten søte der de står. De gir mye til publikum og får tilbake.
8/10
Ingeborg Selnes
Ingeborg Selnes har tatt plass bak et stort keyboard. Hun virker noe bundet i starten, og prøver å gjemme seg litt bak keyboardet. Etter 2 sanger er dette helt borte, og Ingeborg Selnes prøver å forføre publikum fra sin posisjon ved hjelp av dansebevegelser og lange blikk. Med sin enorme spilleglede sprer hun stemningen over på publikum, som svarer med å danse og synge med. Ingeborg Selnes sine medhjelpere spiller det de skal, uten at de tar noe større del i showet. Rent bortsett fra Selnes forførende blikk til publikum blir det lite visuelt i denne opptredenen. Høydepunktet er sangen Open Your Heart, hvor riktig mange velger å danse med.
7/10
Sigh & Explode
Sigh & Explode begynner rolig med en introtape, eller har de begynt, eller har de ikke begynt. Bassisten løper av for å hente vokalisten, mens de andre spiller litt. Jeg blir riktig forvirret, er dette en del av showet deres eller er det ren kaos? Etter 2-3 minutter med forvirring starter Sigh & Explode med et smell. Energinivået er skyhøyt, men det dabber kraftig av når det blir klaging om monitorer i alle pausene. Dessverre faller intensiteten veldig etter 15 minutter, og den henter seg ikke helt opp igjen. Sigh & Explode prøver å være sinte, men de klarer ikke være sinte nok til at andre bryr seg.
4/10
Next Life
Next Life starter voldsomt og gir publikum adrenalinrush. De leverer kraftpakke på kraftpakke med sin noe spesielle blanding av elektronika og metall. Du blir riktig revet med i noe som du ikke klarer helt bestemme er en dans eller voldsom headbanging. Pausene mellom sangene blir akkurat så lange at du rekker å puste ut, klart til å følge med neste sang. Det hele blir som en slåsskamp, den er mest interessant i starten, men når ingen klarer å få inn de riktige harde slagene, blir det litt ensformig. De kunne med fordel holdt på litt lenger enn 20 min.
6/10
Silver
Silver vet virkelig å ta det helt ut. I løpet av den første sangen har allerede vokalisten blitt crowdsurfet og delt mikrofonen med publikum flere ganger. Det er ingen måte på hvor voldsomme guttene i Silver er i det de spiller punkrocken de er kjent for. Vokalisten flyr både opp på høytalere og ned på gulvet, og publikum følger med. Det hele blir bare mer og mer krigersk utover i konserten, og flere og flere blir tent av den aggressiv/vennlige stemningen som henger i rommet. Omtrent 100 lyspærer blinker i bakgrunnen, nok til å gi deg epileptisk sjokk. Silver blir bedre og bedre utover i konserten, og kunne gjerne holdt på enda lenger. Silver spiller på Oslo Live i sommer.
8/10
Foto: Aleks Gisvold
Hjemmesiden til Øyafestivalen
