Orange, fredag 03.07.2009
Oasis var et av de bandene som avslyste sin konsert på Roskildefestivalen i 2000, etter den tragiske ulykken under Pearl Jam-konserten, og først nå, ni år senere, tok de turen tilbake. Det var med andre ord hele 14 år siden forrige gang et av verdens største band besøkte festivalen, og det viste seg å bli et hjertelig gjensyn.

Med tonene til Fuckin’ In The Bushes entreet Oasis scenen foran cirka 50 000 glade festivalmennesker, før det hele braket løs med Rock N Roll Star. Med det var stemningen satt, det skulle faktisk ikke mer til, og resten av kvelden fortonet seg som den rene greatest hits-konserten, med den ene store låten etter den andre.

Heldigvis hadde også bandet funnet ut at det var på tide å skifte på setlisten fra i vinter, og inn kom My Big Mouth fra det utskjelte, men egentlig briljante albumet Be Here Now, b-siden Half The World Away og et kjært gjenhør med Live Forever, som for kvelden ble dedikert til de omkomne i 2000.

Men dette var langt i fra den eneste låten som ble dedikert til noen. Slide Away ble, som alltid, dedikert til jentene på fremste rad, Cigarettes & Alcohol var til britene, mens Don’t Look Back In Anger ble dedikert til den personen som var lengst unna festivalscenen. Når også månen fikk sin sang, ja, da fikk Oasis med seg de fleste.

Med det viste også Oasis hvilket fenomenalt stadionband de er, og Liam var tydelig fornøyd da han sa at det egentlig skulle mye til å gjøre han i godt humør, men Roskilde hadde klart det. Og Oasis hadde klart det overfor publikum.

9/10