Videre får vi presentert flere nye låter. Det som overrasker meg er hvor mye mer synth det er lagt inn i det nye materialet. Det lover verken bra eller dårlig, men den første tanken som slår meg er ”skal vi få nok et synthpop-band?”. Videre leveres alle publikumsfavorittene. Vi får Lost in the Woods, Moving to New York og Let’s Dance to Joy Division hvor sistnevnte er høydepunktet.
The Wombats har vokst mye som band i løpet av det siste året, men den koslig/aggressive, engasjerende gjengen vi møtte sist på Rockefeller i oktober, har blitt en mer avslappet gjeng. Det får meg til å tenke hvor mye bedre låtene var i 2008, og hvor mye jeg savner å ha hørt nytt materiale før konsertene. Trommeslager Dan Haggis slår av noen morsomme forsøk på norske fraser, og prøver seg på en ”to-tomater-gikk-over-veien-spøk” da forsterkeren til bassist Øverland-Knudsen bryter sammen. Alt i alt leverer The Wombats en helt ok konsert. Folk hadde det gøy, men det nådde aldri taket. Kanskje jeg er blitt bortskjemt, men et The Wombats som ikke gjør ekstranummer eller prøver seg på noe tull for å gjøre arrangøren sinna, er en skuffelse. En reprise med Postmann Pat som de tidligere har gjort, ville mulig satt spikeren i kisten. Konserten avsluttes med hit’en Backfired at the Disco.
7/10
Foto: Camilla Mathilde Ingvaldsen
