De begynner med Le Pop, og det blir umiddelbart et skille i publikum. Halvparten av de fremmøtte storkoser seg og danser vilt, den andre halvparten begynner å lure på hva for et kattejammer dette er. Videre får vi Tea with Cinnamon og Demon Kitty Rag. Sistnevnte sang presenteres med superklisjeen: ”vi har en singel ute den heter….”, noe som er på grensen kommersielt og kvalmt å si når du står foran 3000 mennesker. Videre får vi kanskje den flaueste feilen du kan levere til et publikum, det ropes ”kom igjen Kongsberg!” fra trommeslageren. Denne frasen er noe verdensstjerner til nød kan komme seg ut av, men verdensstjerner er nok ikke damene i Katzenjammer blitt, tross konserter i London. Publikum ser imidlertid humoren i det. På dette tidspunktet har de minst tolerante personene blant publikum for lengst forlatt området. Du trenger en del toleranse for å like Katzenjammer, men er du tolerant, står du i fare for å oppleve mye moro. Vi får levert sanger som A Bar in Amsterdam en låt med en tøff trompetsolo, Hey Ho, on the Devil’s back og Play My Darling, Play. Multiinstrumentalistene Katzenjammer bytter instrumenter rett som det er, både med hverandre og individuelt. Det er imponerende når den samme personen spiller gitar, trompet, trommer og bassbalalaika i løpet av et par låter. Dette kunne blitt en prøvelse for mange, men de fleste fikk oppleve en gjeng drittkjerringer (unnskyld uttrykket) i fin form. 7/10
Foto: Camilla Mathilde Ingvaldsen
