På en helt vanlig torsdag som ellers var spekket av konserter med store navn som Metallica, Madonna og Lady GaGa, så trengte man ikke gå lenger enn til en datamaskin med internett-tilgang for å være tilstede når Arctic Monkeys hadde realeasekonsert på sitt kommende album, "Humbug". Konserten ble nemlig streamet live fra bandets hjemmeside, og publikum fikk eksklusivt gleden av å oppleve fem av de kommende sangene fra albumet.

Etter å ha sett på en tidtaker som tikket ned fra 14 minutter, gikk konserten av stabelen 22:08 norsk tid, og bandet smeller igang med markante bassriff, tunge trommer, Alex Turners særegne stemme, og toner av det som kan vente oss fra det nye albumet. Det treffer meg ikke med engang, og minner meg mer om noe som kunne vært b-sider fra Arctic Monkeys' forrige album, "Favourite Worst Nightmare".

Jeg så nok for meg at dette skulle bli en noe intim og lite selvhøytidelig lo-fi-konsert fra et eller annet øvningslokale fylt med spøk og sleivspark, men der tok jeg sannelig feil. Det viste seg å være en nøye planlagt high-class produksjon, med nøye vurderinger av alt fra kamerautsnitt og plasseringer på scenen, til reportoar og når trommeslager Matt Helders skulle kaste en trommestikke. I tillegg hadde konserten et gjennomført visuelt preg i bakgrunn, med dystre blå- og rødtoner som kledde den mystiske musikken bandet fremførte. Allikevel savnet jeg nok kontakten med publikummet. For oss som satt hjemme i de tusen hjem og fulgte med, kunne denne konserten liksågodt vært spilt inn i går, redigert og lagt ut i dag, for alt vi vet. Men jeg velger å tro at det var direkte, tross alt. Men det at det ikke var noen tekniske problemer, buffring eller sammenbrudd ble jeg mektig imponert over. Det viser at dette helt klart er en konsertform for fremtiden, som både er original og morsom.

Mørkere enn før, dystere enn før og en mer mystisk fremtoning, på låt nummer 3, "Crying Lightning", løsner det også, og man kan kjenne seg mer igjen av slik man tenker at Arctic Monkeys skal høres ut. Og da kommer også troen på at albumet kan bli bra, bare man gir det litt tid, tid nok til å digge skikkelig når de gjester Øyafestivalen 13. august. Bandet avsluttet med den nydelige "Secret Door", som kiler seg inn i øregangene litt etter litt, og er en verdig avslutning på en konsert som gjør meg akkurat passe nysgjerrig på å høre mer.

6/10