Uvennskap og uenigheter var tilgitt, ti år etter bruddet sto originalbesetningen omsider sammen igjen på en scene, og et av 90-tallets viktigste rockeband takket for følget.

En slik konsert er dømt å bli følelsesladet, hvor både tårer og smilebånd er som skapt å komme til syne. Sjefs-Cave og Euroboy Knut Schreiner ser fortsatt ut som en pubertal tenåring der han står og balanser mellom det noe rustne og det fortsatt overkommelige gitarspillet i den svarte pologenseren han fikk av moren sin til jul. Det er først når Knut midtveis ut i konserten vinker til datteren sin ute i den enorme folkemengden og man titter bort på hårlengden til de andre gutta i bandet at man skjønner at tiden faktisk ikke har stått stille. Allikevel var det tydelig at bandet gledet seg over å spille sammen igjen der de ristet seg løs i takt med instrumentene sine og lekte med både låter og sjangre, nostalgi og retrofølelse. Alt ifra heftig garagerock og forførende exotica, til 60-talls lounge og deilig surfrock ble svingt innom, og ble til en parademarsj av kvalitetslåter fra ”Jet Age”- og ”Long Days Flight”-albumene, som i dag nærmest er å anses som klassikere innen norsk rock. ”Down The Road Of Golden Dust”, ”Girlfriend In Tacoma” og ”Mr. Wild Guitar” kom som bestilt, samt den forrykende ”Filadelfia”, som må sies å være konsertens absolutte høydepunkt.

En time og femten minutter senere var publikum blitt servert en instrumental-bonanza de sent vil glemme, men som også markerte at en epoke er over. Så får vi heller si det er greit at de ikke spilte kanskje sin beste låt, ”1999 man”, det er jo tross alt en vokallåt.

8/10

Foto: Jan Erik Svendsen