Er det noe Øyafestivalen er flinke til, er det å booke aritster som opererer i obskure sjangre, men som treffer folk i hjertet likefullt. Farmers Market er et prakteksempel på dette. Gjengen, anført av Norges råeste multiinstrumentalist Stian Carstensen, spilte seg forbi regnet, kulden og langt inn i publikums hjerter.

Farmers Market spilte ikke mange låtene, men plukket blant annet favoritter fra sisteplata Surfin USSR. «Ladyboy's Night At The Cultural Relativism Saloon», «Anyone Who Remembers Vladiwoodstock Wasn't There!», «Surfin USSR» og «Surfin' USSR Pt. 2» fikk blant annet plass på repertoaret. Låtnavn som på en eller annen måte beskriver musikken perfekt. Farmers Market ser forbi det tradisjonelle i alle sammenhenger, mikser gamle slagere med balkanråskap, og fremfører hele godteposen med halsbrekkende virtuositet.
At bandmedlemmene ligger noe over nivået til den gjennomsnittlige festivalgjenger når det gjelder balkanrytmer, sier vel kanskje seg selv. Teori ble morsomt nok satt ut i praksis da Stian Carstensen skulle prøve å lære publikum å klappe til en noe truet taktart. Låta var en balkanisert versjon av Jackson 5 sin «Blame it on the boogie», og utviklet seg etterhvert til Stevie Wonders «Sir Duke», som nemlig ikke er så enkel å klappe til som den høres ut som.

Det gjelder forøvrig også det meste av Farmers' egen musikk. Siden få publikummere klarte å stå på stedet hvil under konserten, men akkurat like få klarte å bevege seg noenlunde til musikken, resulterte det i noe som måtte være et relativt artig syn fra scena.
Men for å sette en strålende konsert til side, ble gleden ganske kortvarig. Stian Carstensen & Co holdt det ikke gående i lenger enn drøye førti minutt, noe som ble overraskende lite, den største scena tatt i betraktning. Derimot var det førti fantastiske minutter.

8/10

Foto: Bjørnar Håland