Et forventningsfullt publikum tok jublende i mot kometen fra de britiske øyer, i det hun steppet opp på scenen med bandet i nakken. Det startet godt, men rolig. Folk fant sine plasser og holdt på de tappert. ”Tigerlilly” åpnet ballet, med hitten ”Quicksand” tett fulgt i helene. Hovedpersonen hadde stor innlevelse selv om formen visstnok ikke var helt på topp, bandet tok etter hennes eksempel og produserte deilig elektropop med litt ekstra kjærlighet.
Musikken i seg selv er jo genial, og lyden var god, i det den rommet utover lokalet og fylte de fremmøtte med musikalsk glede. Elly var stødig på vokalen, og holdt lovordene fra skiva høyt oppe. Hennes lyse ”oooh’s” gjør seg ikke overraskende veldig bra live, og det blir mottatt med ekstatisk jubel.
Utover kommer noen av de litt mer kjedeligere låtene fra La Roux, men man finner herlige perler gjemt innimellom i form av ”I’m Not Your Toy” og ”Colourless Color”. Der spesielt sistnevnte fikk mye oppmerksomhet med sitt litt dronete instrumentale sluttparti. Refrenget på denne er jo også helt prisløst, det må nesten bare nevnes for sin skyld. Superhitten ”In for the Kill” var åpenbart en vinner, og folk sang med som de skulle ha kjent materiellet i årevis.
Til slutt fikk man litt hårspray-i-øynene humor og litt vitsing rundt at hun kun hadde dette ene albumet å spille fra. En litt kort konsert blir deretter avsluttet av ”Bulletproof”. En vanvittig rå låt, der publikum regelrett brølte refrenget i unison harmoni. Dette hjelper likevel lite da La Roux deretter går rolig av scenen for godt. Hun var åpenbart ikke i toppform, men for eksempel en liten encore hadde ikke vært å forakte. Det hadde bygget seg opp perfekt, og folk var i himmelen. For å si det rett ut, det var som sex uten utløsning. Hun skal likevel ha for at hun løftet taket så lenge det varte.
7/10
PS. Beklager litt svake bilder, var så mye folk at det ble noen hender o.l. på alt. Umulig å komme frem i skuddlinjen.
Foto: Kim Wøien/Musikknyheter.no
