Glasgows mest tandre pop-orkester hadde solgt ut Parkteatret på høstens hittil kaldeste fredagskveld i Oslo. Tracyanne Campbell og gjengen er riktignok kjent for å produsere hjerteskjærende poplåter som perler på en snor, men kjærlighetssorgen er alltid ispedd såpass mye solskinn at det allikevel varmer frosne nordmenn i oktober.

Camera Obscuras verden er et sted fullt av tweed og kordfløyel, bestemors smykker og sekstitallskjoler. Egentlig er vi invitert på konsert hjemme i stua til disse søte skottene, noe som understrekes når Campbell til og med spør pent om å få en kopp te sendt opp på scenen. Og hyggelig har vi det også mens bandet spiller seg gjennom nye låter fra sitt siste album My Maudlin Career; French Navy, The Sweetest Thing, James, My Maudlin Career, Forests And Sands og Honey In The Sun.

Også gamle kjenninger som Let’s Get Out Of This Country , Razzle Dazzle Rose og Lloyd, I’m Ready To Be Heartbroken dukket opp i løpet av kvelden, låter som folk tydeligvis kjente igjen og sang med på.

Camera Obscura er en godt voksen, og rimelig stille gjeng. Men på fredag virket de både leie og fjerne fra de det holdt på med. De kom, de spilte musikken sin, takket for seg og gikk. Litt skuffende var det også at bandet bare hadde med seg en ensom trompetist og ingen av strykerne som gjorde My Maudlin Career så genialt – lyden ble ofte litt stusselig i forhold til slik det låter på albumet. Men konsertopplevelse blir det jo alltid, og et hyggelig teselskap i høstmørket.


5/10
Foto: Tuva Nodeland