Duoen Trummor och Orgel består av de glade brødre Staffan og Anders Ljunggren. Helt fra Uppsala i Sverige hadde de tatt turen til Revolver sammen med Sveriges mest karismatiske tjukkas, Ebbot Lundberg, bedre kjent som kaptein på rockeskuta The Sountrack of Our Lives. Duoen, som har holdt på siden 2003, har høstet mye lovord om sin musikk – både hos rock/psyk-fans og de av den mer jazzede skolen. Trummor och Orgel blir til sammen et lite fyrverkeri av lyd, åpenbart grunnet sine ganske solide ferdigheter på de nevnte instrumentene.

De første låtene ble smelt i gang av brødrene selv, uten Ebbot med det første. Det slår meg at orgel er et fantastisk intrument som gjerne ikke får fritt spillerom når det er en del av et større band. Her derimot får vi dets fulle bredde, og Anders Ljungrens fascinerende og eksepsjonelt lange fingre spiller så godt at ett eneste instrument til ville føles overflødig. Gutta oser spilleglede, smiler bredt til hverandre og til de som har møtt opp. En liten ansamling svensker er også å spotte i salen som roper ut noen uforståelige greier, men som tisynelatende får de to til å føle seg hjemme.

Så, med brask og bram, trer Ebbot fram fra mørket som en levende frelser med utstrakte armer og skjortel. Duoen er blitt en trio, og Ebbot leder an konserten gjennom Trummor och orgel-materiale og utvalgte TSOOL-låter. Ebbot tilfører det enhver TSOOL-fan jubler for, nemlig den unike og litt bisarre melankolien. Brødrenes smil blir satt litt i skyggen, både fordi Ebbot er en stor mann – men også fordi det er umulig å ikke bli revet med i de herlige ansiktsutrykkene.

Ebbot tar ettehvert munnspillet med seg backstage, og showet fortsetter lekent og med masse driv. Litt vanskelig å sjangerplassere disse gutta, men jeg kan banne på at inspirasjon fra jazz, god gammel rythm and blues samt psykedelisk rock er store kilder. Et snev av Air er også å finne i de roligere låtene.

Det er faktisk sjelden å se en så stor avslappethet og spilleglede på norsk rockscene som hos Anders og Staffan. De gir oss litt følelsen av å være på jazzklubb, der setlista ikke er helt planlagt og det er rom for både improvisasjon og forslag fra salen. Lattermilde blir de også når Ebbot kommer valsende inn etter en lang pause med neseblod-papir i nesa og brøler; fan,hvilken rockkånsær! Så etterfølger en aldri så liten cover-parade, innholdende Stones’ Paint it black, Beatles’ Dear Prudence, Kinks’ Tired of Waiting og en David Crosby låt. Siste før ekstranummerne er en ganske nydelig tolkning av Lou Reeds Perfect Day.

Man kan si mye om svensker, men når det kommer til å legge følelser i musikk så er de knallgode. Det er som om de tør å være litt klisjè, tør å føle litt på melankolien og formidle den også. Ebbot og brødrene skaper stor musikk med sin enkle, men effektive besetning.

8/10

Foto: Tuva Nodeland



Trummor och Orgel på Myspace