Walking in My Shoes får endelig allsangen i gang i hallen og selv om lyden er slik man får den i en idrettshall så låter det allikevel meget tight fra scenen. Martin Gore i sølvglitrende vest og Dave Gahan som for lengst har kastet ifra seg dressjakken han åpnet konserten i, er blikkfang på scenen mens den gigantiske skjermen med en kule som stikker ut på toppen viser videokunst laget av Anton Corbijn. Det ser rett og slett meget profesjonelt og pent ut, et høyst stilisert show. På høyresiden av scenen går det en catwalk ut som Dave Gahan benytter seg at når han vil helt ut til publikum.
A Question of Time leveres med glans og Dave Gahan gjør alt i sin makt for å få publikum med på allsang men dessverre blir det ikke den helt store allsangen. Publikum er rolig, avventende og veldig stillestående men våkner igjen når Dave Gahan hopper ut på catwalken og vrikker sexy med rumpen og gnir seg i skrittet under The World In My Eyes. Mannen er i utrolig god form og synger meget bra i aften. Litt ut i showet får Martin Gore prøve seg som frontfigur og resten av musikerne går av scenen bortsett fra keyboardisten Peter Gordeno. Martin synger de rolige balladene Insight og Home uten å gjøre noe særlig inntrykk. Mannen skriver gode låter og synger for øvrig bra men det blir rett og slett litt kjedelig.
Når resten av bandet kommer ut igjen er dessverre litt av intensiteten som ble bygget opp før Martin Gores sololøp borte.
Enjoy The Silence fra Violator setter for alvor i gang allsangen igjen og lightere og mobiltelefoner veives i været. En fantastisk låt som passer inn i det store stadionformatet til Depeche Mode. Dave Gahan kaster vesten og setter i gang med Never Let Me Down Again til øredøvende jubel. Mannen smyger seg rundt i bar overkropp og tenner publikum. Avslutningen med Personal Jesus som siste låt er det klasse over og publikum fremme foran scenen virker meget fornøyde.
Depeche Mode er utrolig profesjonelle og Dave Gahan er en strålende frontfigur som dessverre ikke helt maktet å holde opp intensiteten gjennom hele konserten denne kvelden. Det tunge synthbaserte lydbildet deres passer til de tøffe videoene som vises på storskjermen underveis i konsertene og lysshowet er også ekstremt pent og smakfullt. Jeg tror også man skal være glad for at konserten ble flyttet innendørs ettersom lys og videoskjermer kom mer til sin rett her inne enn hva det ville gjort en sommerdag på Koengen. De 9000 tilskuerne i Vestlandshallen virket i alle fall godt fornøyde da siste tonene av Personal Jesus braket ut av lydanlegget og bandet takket for seg.
Foto: Ole Christensen
