Oppvarmingen var det kanadiske Sights and Sounds som sto for. De leverte svevende punk/grunge/rock og kunne til tider minne om våre egne El Caco. I og med at undertegnede kun så et knippe låter mot slutten av settet blir det for dumt å gi noen kritikkverdig bedømmelse, men det virket lovende. Det var god trøkk og driv i musikken. Det var også veldig tight, men er vel naturlig at bandmedlemmene kan sakene etter lang turne med Billy Talent.
Unison jubel var faktum da hovedpersonene trasket inn på scenen. Den energiske vokalisten og frontmann Ben Kowalewicz tar fort kontroll, og leder bandet inn i en intensiv start på konserten. Etter en omtrent 4 låter ut får man en liten introduksjon, og singelen fra sisteskiva ”Rusted From the Rain”, og etter det har Billy Talent konsertlokalet i sin hule hånd.
Sentrum Scene var mer eller mindre fullstappet, og det var alt fra unge fans, til eldre beskuere, og en stor tyngde med oversminkede tenåringsjenter. Det er ikke ofte man kjenner lukte av parfyme på konsert, snarere tvert i mot. Lyden var også god, og bandet fremstår både ytterst profesjonelt og stødig på scenen. Vokalist Ben piper, synger, hyler og skriker seg i gjennom låtene, og sjarmerer både i og mellom fremføringene. Fra midtveis og ut får man også låter som ”Surrender”, ”Devil In a Midnightmass”, og den herlige ”Try Honesty”. Allsangen er til tider skinnsyk, og på refrenget på sistnevnte var det magisk. Kjernen foran var også rimelig ivrige under hele konserten, og trekker opp resten med hopping og sang. Det er nesten så en skribent som er 10 år for gammel for å bli med, skulle ønske han var 10 år yngre igjen.
Ben showet mye mellom sangene som sagt, og det beste høydepunktet kommer da han snakker om hockeykampen mellom Norge og Canada under OL. Det startet med at han var overbevist om at Canada skulle flise Norge i åpningskampen, og endte med et ensidig veddemål. Hvis Norge slår Canada i OL, kommer de tilbake og spiller gratis, noe som så klart ble godt mottatt blant publikum.
Etter en liten pause, blir Billy Talent trampeklappet inn igjen og dreper all tvil med en enorm avslutning. Låtene ”Devil On My Shoulder”, ”Fallen Leaves” og ”Red Flag” er vel det man kan kalle en sterk sluttpakke. Fansen var i euforisk gledesrus, og sang med for fulle lunger. Alt i alt en veldig god konsert av kanadierne, og de beholder absolutt sitt rykte som et stødig liveband. Selv om man ikke har noe spesielt forhold til musikken, blir man automatisk revet med av alle de fengede melodiene og refrengene. Da gjenstår det bare å få med seg ishockeykampen Norge vs. Canada under vinterlekene.
Foto: Camilla Mathilde Ingvaldsen/Musikknyheter.no
