Dermed er det på ingen måte dumt at Pony The Pirate er et fortreffelig liveband, og deres teft for gode refrenger og koringer passer utmerket på konsert. Det at vokalist Joakim Johannesen skrikevokal iblant ikke funket optimalt på albumformat er en annen sak live, ettersom hans vokalfremføring er skapt for dette formatet.
Bandet, som vanligvis består av åtte medlemmer, er også overraskende velspilte. Dessverre er ikke saksofonist Erik Nerheim til stede denne kvelden, som med sin rabiate dansing på scenen sprer glede til alle som står og ser på. Tross i at øynene mangler den energiske saksofonisten føler man ikke at Pony The Pirates lydbilde lider av noen form for betydelige mangler, ettersom hans instrumenter ikke har særlig brede skuldre i bandets musikk.
Spesielt låter som bandets tre singler, Sing, Psychopedia og Walk the Shame, og spesielt platas beste spor, Daisy, fungerer ypperlig live. At konserten avsluttes på samme måte som plata, i form av The Sun, er absolutt et godt valg. Derimot fungerer ikke platas to svakeste spor, Brother og Broken, like godt som resten.
Når Pony The Pirate i tillegg er ledet av en høyst karismatisk frontmann ved navn Joakim Johannessen, ligger det meste til rette for at en konsert med Pony The Pirate skal bli fornøyelig.
Han har usedvanlig god kontakt og dialog med publikum mellom låtene, og selv om bandet har det relativt trangt oppe på den lille scenen Charlies Bar har å skimte med, så lover sørlendingen Joakim og hans kompanjonger publikum at de aldri skal opptre en annen plass i Kristiansand. Det gjør virkelig ikke noe, for både publikum og bandet ser ut til å storkose seg foran og på en av byens minste scener.
Hør gjerne på plata, men grip sjansene til å se bandet live. De er nemlig hakket bedre der.
Foto: Celina Nomeland
Pony The Pirate på Myspace
