Kvelden åpnet med Between the Buried and Me foran August Burns Red, undertegnede kom på slutten av settet til sistnevnte. Noe kritikkverdig vurdering blir med andre ord feil å hive seg ut på. August Burns Red dro på noen fete låter i hvert fall, og det hadde allerede formet seg noen småhissige pits i front. Bandet avsluttet med godlåta ”Composure”, og det var en fin oppvarming i forhold til hva som ventet.
Job for a Cowboy
Neste band som sto for tur var de litt mer etablerte Job for a Cowboy. De avholdt en dritfet og tung konsert på Hovefestivalen i 2007(samme år som Lamb of God også besøkte Tromøya for øvrig), og forventningene var selvsagt deretter. Hele gruppa sto og rigget på scenen, og det kriblet i rockefoten.
Job for a Cowboy leverte fra første stund sin særegne og blytunge musikk, og det falt i stor smak. Tempoet var til tider litt mer slow, så de pulserende cirkelpitene ble erstattet av seig headbanging. Det var fortsatt tydelig at JFAC hadde sine disipler i salen, for det dannet seg fort en liten bande med apekatter foran til høyre. Lyden var tight, og bandet leverte sin melodiøse deathcore til nytelse for ørene. Det kom et par låter fra den nyeste skiva, som ”To Detonate and Exterminate” og et par eldre gullkorn som ”Entombment of a Machine” og ”Embedded”. Det ble likevel et litt kort sett, og man hadde kanskje håpet på et knippe til med smakebiter?
Lamb of God
Det ble fort trangere om plassen da hovedattraksjonen snart skulle ta over fakkelen. Folkemassene trakk ned fra de diverse barer, og trengte seg fremover. Et Sentrum Scene som kunne virke litt halvglissent under de første konsertene, var plutselig heldekket med en sort arme som anspent ventet sine helter.
Omsider brøt tonene av ”The Passing” med den harry musikken til riggerne og crewet, og et unisont ”Lamb of God” brøl malte veggene på lokalet. I det bandet entret scenen ble velkomsten med ett enda mer ekstatisk. I tro med skiva Wrath gikk åpningen rett inn i ”In Your Words”, og etter en liten tale fra Randy i etterkant av låta var konserten i gang for alvor.
Det ble en konsert som ikke hadde spor av svakheter, bandet hadde valgt en suveren setliste, og omtrent alle bønner ble hørt, og alle tenkelige favoritter kom på løpende bånd. Et par sanger ut kom trippelen ”Now You Got Something to Die For”, ”Ruin” og ”Hourglass”. Da disse litt eldre låtene ble spilt, var det mange litt eldre fans som headbanget i takt med stor enighet. Lyden var for øvrig enorm, noe som var meget godt, for dårlig lyd live har ødelagt mye for dette bandet før(Hove 07). Randy var i godform, raspet stemmebåndet og gav publikum alle former for gutturale skrik.
Bandet virket også veldig opplagt, og hadde tydeligvis fått god nytte av hviledagen mellom mandagens konsert i Helsinki. Publikumsfrieret fra gitaristene Willie og Mark, og bassisten John var stadig til stedet. Under nevnte ”Hourglass” gjorde også gitaristene en epic(!) fremførelse. Helt sinnssvakt fett. Introen på ”Grace” ble også ispedd litt ekstra kreativitet med et solo scenelys på Mark og Willie under den vakre innledningen. ”Vigil” sendte frysninger nedover ryggen, og maktavslutningen med ”Redneck” og ”Black Label” feide den siste utholdenheten ut av blodfansen i front. Det ble adri en full verdig "Wall of Death", men man kan vel ikke få i både pose og sekk heller.
Denne hardtslående onsdagskvelden kan alt i alt oppsummeres som meget verdt pengene. Fire rå band, der de to siste leverte varene og innfridde forventninger. Lamb of God var faktisk helt enkelt jævla bra, og alt klaffet for dem. Publikum var gira, og bandet spilte med stor innlevelse. Rett og slett en konsert man vil snakke om lenge fremover.
Dette spilte de:
1. The Passing
2. In Your Words
3. Set to Fail
4. Walk With Me In Hell
5. Now You've Got Something To Die For
6. Ruin
7. Hourglass
8. Dead Seeds
9. Blacken the Cursed Sun
10. Grace
11. Broken Hands
12. Laid to Rest
13. Contractor
14. Vigil
15. Redneck
16. Black Label
Foto: Kim Wøien/Musikknyheter.no
