Mye av dette kan nok skyldes i at selv om melodiene jevnt over er gode, så faller toppkarakteren igjennom takket være en litt svak bearbeidelse på produksjonssiden. Misforstå meg rett, jeg er fullstendig klar over at dette alltid har vært poenget, jeg føler bare ett eller annet mangler for å nå upåklageligheten.
Heldigvis betyr derimot at skitten albumproduksjon ofte at låtene enkelt kan tas over i liveformatet og fungere bedre eller like bra, noe John Olav Nilsen & Gjengen i stor grad beviser.
Tross i en litt sped start, mye takket at både band og publikum ikke har blitt varme ennå, noe svakere låtmateriale, samt noe dårlig lyd. Om sistnevnte ble betydelig bedre utover konserten, eller om stemningen bare ble løftet er jeg noe usikker på, men det er liten tvil om at konserten avsluttet flere hakk bedre enn hva den skulle se ut til å bli på begynnelsen.
Dette kan selvsagt takkes ved at mye platas bedre låtmateriale spares til slutt, med blant annet Ti Ganger Tusen og min personlige favoritt Hull i Himmelen.
Det skal sies at det er noe fantastisk styggvakkert over at omtrent fem hundre mennesker har fått samlet seg sammen for å bedrive ekstremt tung allsang til ærlige tekster om en stakkars bedrøvelige liv, spesielt når dette går ut på at en kraftig bråte med sørlendinger skriker alt de kan med helt middels god bergenskimitasjon. Det har vært sagt før, men John Olav Nilsen kan se ut til å være vår nye Joachim Nielsen.
John Olav selv gjør en upåklagelig innsats som frontmann, dette tross i at han entrer og forlater scenen med et stykk krykke, i tillegg til sin sedvanlige og søte trøtthet, en egenskap som i all hovedsak forsvinner så fort første låt er i gang.
Publikum blir ikke bare servert låtmateriale fra debutalbumet, ettersom flere nye låter har blitt snekret sammen siden sist. Jeg kan si såpass: jeg ble positivt overrasket. Spesielt ny låt nummer to, med et navn á la ”Skremselshus”; jeg glemte selvsagt å forsikre meg over navnene etter konserten. I tillegg kunne bandet diske opp med en låt John Olav har skrevet sammen med medlemmer fra sine sterkt undervurderte venner Fjorden Baby! Et band han selv poengterte han ”både elsker og hater”.
Det har aldri vært særlig tvil over at John Olav Nilsen & Gjengens låter kunne blitt spilt inn med fire-fem medlemmer. At de samme syv på plate står på scenen gjør vitterlig ikke annet enn godt, for verken bandet eller publikum er perfekte. Vi er sammen for å være brautende, utseendemessig lite begavede og glade. Om enn for bare en time, så var både dem foran og bak gjerdet arbeiderklassefolk fra Loddefjord.
Foto: Celina Nomeland
