At gutta i Cymbals Eat Guitars egentlig er fra Staten Island, New York var det nok svært få som tenkte på da de avsluttet sin nordamerikanske turné i Brooklyn, New York. Nærmere bestemt i Brooklyn-delen Williamsburg, den hippe, kule delen, med små utesteder overalt, og en haug av uavhengige, små butikker med alt fra klær, via musikk til interiør. Rett og slett en bydel så fjernt fra det man finner i Midtown, Manhattan, og en virkelig god avveksling fra det enorme turistmarkedet Manhattan er, samtidig som nakken også fikk en god dose hvile i og med at husene her knapt var høyere enn tre etasjer.
Som det ofte er i Nord-Amerika, så var ikke Cymbals Eat Guitars det eneste bandet man fikk oppleve fra scenen denne kvelden. På den intime scenen i Music Hall Of Williamsburg, som rommer cirka 550 publikummere og som hadde besøk av selveste LCD Soundsystem dagen i forveien, var det nemlig funnet plass til de to Brooklyn-bandene Oberhofer og Bear In Heaven. Sistnevnte hadde for øvrig fulgt Cymbals Eat Guitars under hele den nordamerikanske turneen, så det var ingen overraskelse at de fikk lov til å spille foran et entusiastisk hjemmepublikum. Og prisen for denne herlige trippelen? Ikke mindre enn 12 dollar, pluss tax.
Oberhofer
En time etter at dørene åpnet, og etter en time med happy hour-priser på øl (betalte 6 dollar for to pils, noe som tilsvarer ca 36 norske kroner), gikk første band for kvelden på scenen. Klokken var da blitt vel ni, og forventningene var ikke direkte store foran møte med det usignerte bandet Oberhofer, der bakgrunnskunnskapene kun var ett par låter fra bandets myspaceside. Det viste seg derimot at med sin lettfattelige indierock ble det virkelig trivelig de 40 minuttene de spilte. Vokalen var, typisk nok av den småskranglede, dog sjarmerende typen, og låtene minnet tidvis om Vampire Weekend, men uten de sterke afrika-assosiasjonene man hører fra sistnevnte. At bandet i tillegg virket nesten til å være litt sceneredd, der noen få ”thank you” var alt som ble sagt mellom låtene, gjorde også sitt til at det ble et såpass hyggelig bekjentskap som det ble, og jeg hadde lett gått og sett bandet om igjen. Av de få låttitlene som var å kjenne igjen, så sto AWY FRM U og I Could Go igjen som høydepunktene fra en egentlig temmelig jevn opptreden.
Bear In Heaven
Neste band ut denne kvelden var
Bear In Heaven, som i fjor høst ga ut andreplaten Beast Rest Forth Mouth, som anerkjente Pitchfork ga hele 8,4. Selvfølgelig hadde denne platen fått seg noen runder på spilleren, så helt uforberedt foran møtet med dette bandet var jeg ikke, men samtidig føltes det denne kvelden likevel litt som om man oppdaget et helt nytt band. For bandet var samspilte som bare det, og med sin eksperimentelle, delvis elektro-baserte, rock ispedd litt kraut imponerte de med låter som Beast In Peace, Lovesick Teenagers og Casual Goodbye, mens de andre ganger lot sin innadvendte stil synke dypere og dypere i én, før de igjen vendte tilbake til de mer allmennvennlige låtene. Og det beste av alt, begge deler funket like bra fra scenen, i alle fall denne kvelden, på sin egen hjemmebane. At det også var trangere på gulvet under denne konserten kontra den som kom senere på kvelden beviste vel også sitt at for mange var det dette bandet de ville se denne kvelden. At de også fikk full valuta for pengene var det heller ikke noen tvil om, faktisk trengtes det ikke mer enn åpningslåten for akkurat den biten.Bear In Heaven har nå vendt nesen over den store dammen, med flere datoer rundt omkring i Europa i april og mai, og bergenspublikummet har virkelig noe å se frem til, for 1. mai spiller bandet under årets Bergensfest.
Cymbals Eat Guitars
På forhånd var det blitt oppsatt at det første bandet skulle på scenen klokka ni, det neste klokka ti, og tilslutt skulle Cymbals Eat Guitars avslutte med å komme på scenen klokken elleve, og om ikke tidsplanen ble fulgt på helt nøyaktig, så var det likevel ikke mange minuttene etter skjema før kveldens konsertmaraton var inne i sitt siste band. Debutplaten Why There Are Mountains kom ut i fjor, og var inne blant de 50 beste albumene i Pitchforks (igjen) oppsummering av plateåret 2009.
Som nevnt tidligere var dette siste stopp i en lengre nordamerikansk turné for Cymbals Eat Guitars, men bandet hadde likevel fortsatt store porsjoner med energi i seg enda, ikke minst på første låt ut, den helt fantastiske …And The Hazy Sea. Rett og slett herlig, som funket like bra live som på plate, og den satte uten tvil standarden for resten av kveldens sett. For dette ble rocka, energisk, med storslagne gitarsoloer, og som virkelig avsluttet en musikalsk kontrastfylt kveld, der man fikk servert noen av de mange sidene musikk-New York har å vise til. Og det er ikke få!
En liten time senere gikk Cymbals Eat Guitars av scenen for godt denne kvelden, etter at de som eneste band hadde ekstranummer på setlisten, og Musikknyheters ferierende gikk ut i Williamsburg ”mørke” gater på jakt etter en taxi å praie for å komme seg tilbake til Manhattan og Midtown. En kontrastfull kveld ble med det enda mer kontrastfull!
Tilslutt, for de som ser frem til å få med seg dette bandet under årets Øyafestival kan bare begynne å glede seg, for slik Cymbals Eat Guitars fremsto i Music Hall Of Williamsburg denne kvelden var virkelig solide saker.
Foto: Musikknyheter.no/Lars-Ove Håhjem
Oberhofer på myspace
Bear In Heaven på myspace
Cymbals Eat Guitars på myspace
