Scenen i Peer Gynt-salen er innredet med sofa, peis, en TV uten signal og radio. Bak er det tre runde skjermer som frontmann "Randy" bruker prosjektor på flere ganger i løpet av den to timer lange seansen. Med seg har han "Chuck" på keyboard og "Bob" på gitar. "Randy" beklager først med å si at "Carlos" har pensjonert seg etter 40 år i rockebransjen derfor brukes det trommemaskin i aften.
Musikalsk er det et veldig mørkt elektronisk lydbilde med noen fantastiske gitarprestasjoner på topp. Riffing og soloer som ethvert rockeband ville vært stolte over å kunne presentere. "Randy" messer ut absurde tekster ofte med syke effekter på vokalen som skaper en merkelig stemning i konferansesalen. Ja, underveis får man det meste fra kirurger med amputert høyrehånd, en ball fylt med ormer og slanger og et avkuttet hode som tidligere tilhørte en togkonduktør.
The Residents sine konserter er ofte like mye teater som musikk og det er tidvis et meget underholdende univers vi trer inn i. Høydepunktet kommer da "Randy" drar frem et speil for å mane frem "the mirror-people". Han advarer de på første rad om at her kan alt skje. Det hele lyssettes på en genial måte og gutta lager stor underholdning med relativt enkle midler.
Musikalsk ble det mye ukjent for en som ikke har helt greid å sette seg inn i The Residents katalog men mye av det låt utrolig kult fra scenen med feite beats og mørk electronica. Totalopplevelsen må sies å være det beste med en Residents-konsert for dette bør oppleves, om enn bare for å komme seg ut av det hverdagslige. En fin avslutning på en meget vellykket Bergenfest!
Foto: Ole Christensen
