Thee Vicars har blitt hypet av musikkmagasiner som Mojo, Vice og NME. De har levd turnè-livet to the max: først reiste de rundt med Black Lips og har nå nettopp returnert fra en USA-turnè med Norges egne Pirate Love. I tillegg har de spilt sammen med garage-legender som The Mummies og The Standells. Så forventningene mine er ganske høye når jeg klatrer ned trappa til kjellerbaren Revolver. Snart viser det seg at konsert-kvelden har blitt rammet av et Oslo-syndrom: det finnes rimelig bra konserter minst på tre andre steder i Oslo, og det er rett og slett ikke nok folk til alle.

picture

Oppvarmningsbandet The Makeouts gjør jobben sin bra og prøver å få stemningen opp. Denne svenske kvartetten spiller på den lille scenen som om det var Wembley Stadium. Bassisten, i hans rutete jakke, ser ut som han hadde rømt fra Bay City Rollers og vokalisten i sine shiny, korte 80-talls shorts og solbriller er et morsomt syn han også. Det er ganske tydelig at bandet går i fotsporene til Black Lips, men har også masse god The Ramones-aktig 1-2-3 punk.

picture

Så var det Thee Vicars sin tur å ha ansvaret for underholdningen. Disse tynne engelske unge herrene. Når bandet begynner å spille, starter brølere fra Pirate Love-gjengen en tomanns-moshpit foran scenen og prøver å stjele showet. Det er nesten eneste spennende ting som skjer i løpet av konserten. Thee Vicars spiller bra, men den ekte DIY-attityden mangler. Låtene er basert på gamle garage-hits fra 60-tallet og nesten alt likner noe som har blitt gjort før. Musikken blir dessverre litt kjedelig og upersonlig. Avsluttning på siste låt er et lang fuzz-monster: vokalisten spiller bass sittende på scenen, gitaristen kneler foran forsterkeren og trommesoloen resulterer i at en trommestikk går i stykker. Det er også siste låten som får folka på Relvolver å våkne opp, men etter et sett på femten låter skjer dette litt for sent.

Foto: Joao Oliveira






Thee Vicars på MySpace