Som et produkt av alt støyet klarer Japandroids å låte som et femmannsband selv om faktum er at to kompiser har slått seg sammen, der én spiller gitar og den andre spiller trommer, og begge deler på all syngingen.
På plate er det mye energi å spore, men live tas dette flere hakk videre, og Japandroids ga virkelig alt de hadde av krefter på Teltscenen i går. Noe som skaper god stemning og masser med energi blant publikum.
Man oppdager dessverre rimelig fort at som en konsekvens av sjangervalg drukner de gode melodiene litt for ofte i duoens massive mengder gitarstøy på konsert. Der norske Serena Maneesh har løst dette med dronende låter og et kunstrockalibi, blir dessverre dette en liten bakside ved Japandroids live. Rimelig leit, ettersom melodiene holder skyhøy kvalitet takket være sin smarte enkelhet. Litt mindre støy, så skulle det aller meste være på plass for å kunne bli et over middels bra liveband.
De aller fleste som i går tok seg ned til det massive, rosa teltet for å se og høre Japandroids betalte for mer enn bare øl og festivalpass – bløende øreganger og tinnitus var nok hovedkostnaden for de mange som ikke hadde med seg ørepropper. Var det verdt det? Bare akkurat.
Foto: Stian Kaspersen
