Det er rimelig tydelig at trioen liker å ta turen tilbake til den gang da John Paul Jones fortsatt spilte med Led Zeppelin, for selv om hintene tilbake til den klassiske rocken ligger rimelig tydelig smurt inn i debutplata deres fra i fjor, så kommer dette flere hakk bedre frem når de spiller live. De vet at de er verdensmestere i faget rock, og sent i går på Hovescenen leverte de deretter. Ypperlige soloer fra alle tre instrumenter skvises inn titt og ofte og de drar flere av låtene inn i upåklagelige jammer med fengende grooves.
Der tirsdagens konsert med Muse var en overprodusert og hjerteløs affære leverer denne gjengen her et helhjerta show. Alt som skal til for å ha det perfekt er ting som fete riff, soloer og en hel del jamming, noe de leverer som bare det.
Likevel er det et par saker Josh og hans gode musketerer må ha litt tyn for. Det har seg nemlig slik at fordi dette er uten tvil et riktig så lite lekeprosjekt for de tre, så lider gårsdagens konsert av samme problem som albumet deres – de spiller først og fremst for deres egen del. Som det verdensmesterskapet i rock konserten deres var, så merket man at en god del av publikum, undertegnede inkludert, tar seg selv i å kjede seg noe underveis, spesielt mot slutten, der instrumentaljamming dras ut i lengder i de aller fleste vil påstå er langt mer enn nok. Litt flere låter, litt mindre jamming, jatakk.
Alt i alt leverer supergruppa som bare svarte – mer ypperlig og helhjerta fremførelse av rockemusikk må de lete lenge etter i disse dager.
Foto: Stian Kaspersen
