The Drums er et rart band. På deres rimelig flotte debutalbum fra en måned tilbake holder de seg blodhardt til deres lydbildeformel bygd på den usikre sutringen til post-punkband som The Cure og The Smiths, og tilhørende selvfølgeligheter som synther og spinkel gitarlyd – det hele likevel smurt inn i en sommerlig surfpop-aktig tone.

Det kan virke som om bandmedlemmene i The Drums har et ekstremt sterkt image de vil holde seg til. For hvor enn de oppholder seg er de kledd som de vokste opp for flerfoldige tiår siden, og også i går var de kledd i små vintage t-skjorter og høyvannsbukser i tillegg til deres tullete og daterte post-punk-sveiser. I det hele tatt er dette ledd i en absurditet som sannsynligvis fremsto langt mer sært for de uinnvidde.

Og de sære tingene som foregår på scenen stopper ikke der. Vokalist Jonathan Pierce og gitarist Adam Kessler hopper rundt og leker seg i syke mengder mens de to øvrige bandmedlemmene på gitar og trommer ser ut til å kjede seg selv til døde. Et ekstremt snodig syn.

picture

Hvem som spiller bass og synth? Ingen. Det har seg nemlig slik at disse instrumentene som er svært fremtredende i bandets lydbilde er gjennom hele konserten kjørt på play-back. Direkte unødvendig av kvartetten, og som med nesten alt resten de gjør (bortsett fra selve musikken) er man usikker på om dette er deres absurde humor som går på bekostning av deres egen troverdighet og publikums fornøyelse, eller om dette er fire karer som er sinnsyke. Ikke nok med det – de har ikke tatt seg bryet med å ta med et par ekstra mikrofoner på scenen slik at det er mulig å plystre på surfpopperlen Let’s Go Surfing, for dette var også kjørt på play-back. Skremmende.

Valgte man å lukke øynene for å late som om alle instrumentene faktisk var der og at bandmedlemmene ikke oppførte seg uvanlig snodig, så var det likevel ikke mulig å redde konserten – på scene låter The Drums i overkant montont og kjedelig.





Foto: Stian Kaspersen