Det som er så fett med Social Suicide er at de varierer låtene sine. Dynamikk, Sjangerbytter, taktskifter, stort sett det meste. Når det harves løs på et intrikat parti for deretter å legge seg flatt på takta og groove løs, og det i tillegg er tight som snekkern, ja da sier det seg selv at det funker.
De avslutta med sin mest kjente "5th Man On A Dead Mans Grave" til publikums store fornøyelse. Det nærmest luktet tilfredshet i teltet etterpå. For det er ikkeno som en real utblåsning fra folk som virkelig brenner for det de gjør. Og det at medlemmene ikke har runda 20 enda gjør også sitt til at tempramentet er på topp og frustrasjonen bare må spys ut. Fett!
